Høydeskrekk og redsel for edderkopper er de aller vanligste fobiene, men en kan utvikle fobier for nesten hva som helst.
- Les også:
Per Olav Alvestad er programleder i Schrödingers katt, og han lider av en heller uvanlig fobi: han er livredd navler. Bare ved tanken på en navle føler han et sterkt ubehag:
– Jeg blir for det første kvalm og svett, og så begynner jeg å klø i navlen min, sier programleder Alvestad.
For å kurere Per Olav for hans navlefobi blir han utsatt for navler i et naturlig miljø, nemlig svømmehallen.
Få opp ubehaget
– Noe av de vanligste feilene man gjør når man skal kurere fobier er at man prøver litt, men så gir man opp når det blir vanskelig, sier Bjarne Hansen. Han er førsteamanuensis ved institutt for nevromedisin ved NTNU.
– For å få den effekten vi ønsker, vil vi få opp ubehaget en del, men vi vil at du skal forholde deg til de tingene du er redd for og synes er ubehagelig, forteller Hansen.
- Les også:
- Les også:
Første utfordring for Per Olav er å prøve å ta på navlen i et bilde. Dette blir vanskeligere enn det høres ut.
Foto: NRKHansen starter forsiktig, med å utsette Per Olav for et bilde av en navle. Når dette ser ut til å gå ganske greit, utfordrer han programlederen til å peke på bildet med fingeren.
Her får Per Olav problemer, og pulsklokka han har på seg viser at han har en puls på over 130.
Men ved å nærme seg sakte, klarer Per Olav oppgaven, og kan gå over til trinn 2. Det skal bli mye mer ubehagelig.
Se Puls i nett-TV: Overbeskyttede barn kan få fobier
Se Pinlige sykdommer i nett-TV: Legene tester ut fobier
Se Faktor i nett-TV: Farvel fobi
Nakne navler i svømmehallen
– Det verste jeg kan tenke meg er å ta i min egen navle, eller å se andre som tar i sin navle, grøsser Alvestad.
Men i neste trinn blir han utsatt for nettopp dette, når seks frivillige badegjester i svømmehallen stiller opp foran Per Olav, og lar fingeren nærme seg navlen.
Dette får opp pulsen og ubehaget hos programlederen, men han tar likevel utfordringen fra Hansen om å stille seg i midten av panelet og ta av seg skjorta.
Ved å følge Hansen sine instruksjoner, klarer programlederen for første gang å putte fingeren inn i sin egen navle.
– Denne navlen er uberørt av menneskehånd fram til i dag, sier Per Olav.
– Jeg er kjempefornøyd, jeg kom mye lenger enn jeg hadde trodd jeg skulle gjøre. Men jeg merker jo at jeg kan ikke gå hjem nå og stikke fingeren i navlen, sier programlederen.
Eksperimentet har kanskje ikke kurert programlederen fullstendig, men det har likevel vist at man kan oppnå store resultat på kort tid.
