Den første eksplosjonen kom natt til mandag denne uken. Den ble klassifisert som en X-eksplosjon, som er de kraftigste som kan oppstå på Solen.
Det var det største smellet på solen til nå i år, men det skulle likevel vise seg å bare være forspillet.
Mandag ettermiddag kom et enda kraftigere smell og bare timer senere tok solen sats og slo til med et gigantblaff.
I dag morges
kom nok et X-klasse utbrudd, og forskerne mener det vil komme mer.
Les også:
Liten, men hissig
Eksplosjonsstedet er en solflekk, en av de mange flekkene som nå preger Solens ansikt.
Solflekker er områder med intens magnetisk aktivitet i solatmosfæren. På grunn av aktiviteten kjøles Solen ned, og flekkene ser derfor mørkere ut.
Eksplosjonsflekken har fått navnet AR1748 og er ikke blant de største, men har likevel ført til den mest hissige aktiviteten til nå i år.
– Solflekken har et meget komplisert system av magnetfelt, opplyser solfysiker Pål Brekke ved Norsk Romsenter.
– Det er ikke nødvendigvis størrelsen på flekken som avgjør om det kommer kraftige eksplosjoner, men kompleksiteten.
Kan bli farlig
Solflekker ligger låst fast i atmosfæren på solen, det betyr at de roterer sammen med solen. Eksplosjonsflekken begynte å brøle da den lå på den venstre ytterkanten av solskiven.
Det betyr at Jorden til nå ikke har blitt berørt av de enorme mengdene med gass og stråling som er sendt ut. På grunn av solrotasjonen peker nå AR1748 mer og mer mot jorden.
– Til helgen vil den stå rett imot oss, og da kan nye eksplosjoner føre til effekter her på Jorden, advarer Pål Brekke.
Slike kosmiske eksplosjoner på Solen kan slå ut radiokommunikasjon, satellittnavigasjon og føre til overbelastninger i strømnettet.
For astronautene i Den internasjonale romstasjonen kan det bli livsfarlig dersom de ikke får varsling i forkant.
Sannsynlig med flere smell
Spesialistene som overvåker solens tilstand melder nå at det er 50 prosent sannsynlig at det vil komme flere X-klass smell i løpet av de neste 24 timene.
– Det er umulig å si om disse smellene vil være kraftigere enn de som allerede har kommet. Det blir bestemt av hvordan magnetfeltene i flekken utvikler seg, sier Brekke.
Det er først nå som flekken har kommet godt til syne på soloverflaten at fysikerne kan studere den grundig.
Det er flere satellitter ute i rommet som nå leverer store mengder data til forskerne.
Det er mulig at flekken vil fortsette å utvikle seg i kompleksitet og størrelse. Da kan det komme eksplosjoner som er vesentlig større enn de fire til nå.
Kan være en ny topp
Aktivitet på Solen endrer seg regelmessig i en 11 år lang syklus. Vi er nå inne i en periode da aktiviteten skal være på det høyeste, men vår stjerne har ikke oppført seg helt slik forskerne har forventet.
– Vi hadde en topp i fjor, som var svakere enn et solmaksimum vanligvis er, forteller Pål Brekke.
– Mange tror nå at vi kan få to topper, og at vi nå kanskje nærmer oss den andre.
Brekke opplyser også at fjorårets topp for det meste dreide seg om aktivitet på Solens nordlige halvkule, mens det nå ser ut til at det meste av aktiviteten foregår sør for ekvator.
– Det betyr at vi i framtiden kanskje må behandle de to halvkulene hver for seg for å få god innsikt i når solmaksimum vil komme, sier Brekke.