Buzz Aldrin på månen i 1969. Denne gangen er det ikke snakk om å sette igjen noen fotavtrykk.
Foto: Neil Armstrong/NASAMange nordmenn satt klistret til TV-skjermen og NRK da USA gjennomførte sin første suksessfulle bemannede månelanding i 1969. En begivenhet som globalt ble sett av over 800 millioner mennesker.
Før det store gjennombruddet i romkappløpet hadde NASA også foretatt en rekke ubemannede landinger, der målet var å lære mer om månen ved hjelp undersøkelser med roboter.
Siste ubemannede månelanding i regi av USA var i 1968, altså for 46 år siden. Det er med andre ord flere tiår siden amerikanerne har utforsket månens overflate uten å være fysisk til stede selv.
Nå ønsker NASA å returnere til månen - ubemannet. Romfartsorganisasjonen inviterer nå private, kommersielle aktører til å bli med på moroa gjennom et program døpt Lunar Catalyst. Grunnen? Det offentlige USA har ikke nok penger til å støtte prosjektet.
Tar ikke regningen
I USA sitt budsjett er det nemlig ikke satt av penger til en ny månelanding. En konsekvens av dette er at de ulike aktørene må ta regningen. NASA kan på sin side kunne bidra med faglig ekspertise og testarenaer.
Målet er å få med dyktige aktører på laget, som kan bidra med utvikling av teknologi og utstyr som er nødvendig for å kunne foreta en såkalt myk landing på månen.
Les også:
Dette er for øvrig ikke første gang NASA benytter seg av private selskaper i romfartssammenheng. I dag står blant annet selskapet SpaceX for vareforsyning til den internasjonale romstasjonen.
Lunar Catalyst er imidlertid det første kommersielle prosjektet der månen er endestasjonen.
Til nå har NASA fått inn over 50 søknader fra interesserte selskaper.
Romfartsekspert Erik Tandberg kommenterte månelandingen for NRK i 1969.
Foto: Poppe, Corneliu / SCANPIX– Aktørene som blir med skal blant annet utvikle et rimelig transportssystem som gjør det mulig å frakte nyttelaster til månen, sier romfartsekspert Erik Tandberg til NRK.no.
Tandberg, som ble landskjent da han kommenterte månelandingen for NRK i 1969, forteller at det er viktig med nye teknologiske systemer for å muliggjøre prosjektet. Nyttelasten som skal opp på månen denne gangen er nemlig mye større enn lasten som ble sendt opp i 1968.
Denne gangen er det snakk om ubemannede fartøy som skal kunne myklande med nyttelaster på henholdsvis 30-100 kilo, og 250-500 kilo.
Les også:
Verdifulle ressurser
Når NASA omsider lander på månen, skal de gjøre undersøkelser med spesialbygde roboter. Det skal letes etter verdifulle ressurser, blant annet sjeldne jordmetaller og helium-3. Sistnevnte, som er svært sjelden her på Jorda, kan bli viktig i fremtidens strålingsfrie kjernekraftverk. Det skal også letes etter vann på månen.
– For å forstå rekkevidden og tilgjengeligheten til disse ressursene, må vi nå månens overflate og undersøke fra nært hold. Kommersielle månelandingsteknologier kan hjelpe oss med å kartlegge og utnytte disse ressursene, sier NASA-direktør Jason Crusan til nyhetsbyrået AFP.
– Redd for å miste styringen
NASA hadde opprinnelig planer om å foreta en bemannet månelanding gjennom det såkalte Constellation-programmet, men da Obama-administrasjonens budsjett ble ferdigstilt, ble det klart at prosjektet ikke skulle støttes videre. Dermed ble Constellation kansellert og planene gikk i vasken.
Et nytt nederlag for USA sin del, kom i desember i fjor, da Kina foretok sin første ubemannede landing på månen.
Landingen markerte framgangen i et stadig mer ambisiøst kinesisk romprogram, som har både militære, kommersielle og vitenskapelige formål.
Saken fortsetter nedenfor.
Kina ble det tredje landet som har landet på Månen. Dette bildet, frigitt via det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua, viser et bilde av månens overflate tatt med Chang'e-3-probens kamera.
Foto: Wang Jianmin / APErik Tandberg er ikke i tvil om at Kinas fremskritt har gjort NASA redde.
– De er nok redd for å miste styringen, så for å vise at de vil følge med på utviklingen, og at de fortsatt er interesserte, tar de det nye måne-initiativet, sier Tandberg.
Og siden NASA ikke finansierer utviklingen av det nye utstyret, blir ikke Lunar Catalyst en spesielt dyr affære heller.
– Initiativet gjør at NASA kan være med uten at det kreves noe særlig med tanke på budsjett, forteller Tandberg.
NASA skal nå gå gjennom søknadene og velge ut en eller flere vinnere som skal få ta del i prosjektet. Og hvis alt går etter planen, kan USA være på vei til månen allerede neste år.
