– Vi ser et fantastisk liv. Når vi stikker hodet under vann og ser rundt oss oppdager vi et system i full aktivitet og som yrer av liv, forteller professor Jørgen Berge ved UiT Norges Arktiske Universitet til NRK.
Han leder et forskningsteam som nettopp har kommet hjem fra Ny-Ålesund på Svalbard. Der har de undersøkt og observert hva som skjer i havet i løpet av den aller mørkeste tida på året, polarnatta
– Vi har oppdaget frittlevende larver av veldig mange organismer som lever i de øvre vannlag, og det ser ut til at mørketida er ei meget viktig tid på året for mange av disse organismene. De utnytter mørket og mørketiden for reproduksjon, sier Berge.
Unike funn
Fram til nå har forskerne trodd at dyr og plankton enten trekker sørover eller går i dvale fram til lyset kommer tilbake. Dette viser seg ikke å stemme.
I samarbeid med forskningssenteret Amos ved NTNU benytter marinbiologene seg av undervannsroboter som utstyrt med kameraer og sensorer gir forskerne en unik tilgang på data de aldri før har hatt om havet i Arktis.
– Kombinert med bruk av mer tradisjonelle metoder, ser vi plutselig et system som ingen andre har sett tidligere, forklarer forskeren.
PÅ JAKT: Havdypet byr på utfordrende lysforhold, men med riktig utstyr finner forskerne arter de ikke visste fantes i havet rundt Svalbard.
Foto: Geir Johnsen (NTNU og UNIS)Alkekonge med magen full av sjelden krill
Forskningsteamet har besøkt Svalbard flere ganger. Klimaendringene de siste årene har gjort Kongsfjorden fri for havis, og gir forskerne nye muligheter til å studere livet i det ugjestmilde området.
MAT I MAGEN: 104 krill ble funnet i magen til en alkekonge på Svalbard. Tilgangen på mat kan være forklaringen på at flere sjøfugl enn først antatt overvintrer.
Foto: Geir Johnsen (NTNU og UNIS)Et annet overraskende funn er den høye forekomsten av sjøfugl. Selv om de fleste trekker sørover, er det observert både havhest, krykkjer, alkekonger og polarlomvi som overvintrer i området.
Prøver som er tatt viser at fuglene er levedyktige og i stand til å finne mat. I en av alkekongene fant forskerne 104 individer av en krill som de aldri ellers ser i så store mengder.
Grunn til å rope varsko
Forskerne starter nå arbeidet med å finne ut hva funnene kan fortelle dem. Ut fra det de vet så langt, mener Berge det er grunn til å rope varsko med tanke på diskusjonen rundt nye leteområder for olje og gass i nordområdene.
– Vi kjenner altfor lite til økologien og miljøet i nord, spesielt i mørketiden. Når vi nå oppdager ting som vi aldri har visst om tidligere, er det veldig viktig å studere dette før de kan si noe om sårbarheten til miljøene, sier Berge.
LIV I HAVET: Dette er en brennmanet, en art som de siste ti årene har blitt gradvis mer og mer vanlig langs kysten av Svalbard.
Foto: Geir Johnsen (NTNU og UNIS)
