Bioteknologirådet vil åpne for mer genmodifisering

4. desember legger Bioteknologirådet fram sitt forslag til endringer i genteknologiloven for politikerne.

Et flertall av rådets medlemmer tar til orde for en oppmykning av regelverket av genmodifiserte organismer, som kalles GMOer.

Hvis rådet blir fulgt øker det sjansen for at vi kan få poteter som er resistente mot tørråte, hvete uten gluten og planteoljer med mindre mettet fett i norske butikker.

– Genteknologi kan være ett av flere verktøy for å utvikle bærekraftig mat for fremtiden. Vi skal produsere mat som både er tilpasset klimaendringene vi ser, og som ikke gjør mer skade på miljø og natur enn høyst nødvendig. Det sier Kristin Halvorsen som er leder i Bioteknologirådet.

Halvorsen mener at dagens genredigeringsverktøy, CRISPR, ikke kan sammenlignes med det som ble brukt på 80-tallet. Og at det derfor er nødvendig å se på lovverket.

Vil dele inn GMO i grupper

I fjor kom Bioteknologirådet med flere ulike reguleringsforslag. I ettertid fikk de mange innspill fra ulike miljøer som har dannet grunnlaget for dagens forslag.

Flertallet i Bioteknologirådet vil at genredigering skal omfattes av GMO-regelverket, men at det må moderniseres gjennom nivådeling.

På laveste nivået finner vi organismer som har endringer som kan oppstå naturlig eller oppnås med vanlige metoder, som avl. Eksempel på dette kan være oppdrettslaks som er sterile, slik at de ikke kan formere seg med villaks. Slike GMOer skal kun være pålagt krav om meldeplikt til myndighetene.

Det neste nivået er organismer som har fått tilført gener fra en annen organisme i samme art. Dette kan for eksempel være potet som har fått innsatt gener fra villpotet, som gjør den resistent mot tørråte. Slike organismer vil pålegges krav forenklede krav til konsekvensutredning.

På det høyeste nivået finner vi organismer som har fått tilført gener fra en annen art eller syntetiske gener. Disse skal fremdeles vurderes etter dagens regelverk. Bananer som har fått innsatt paprikagener for å gjøre dem resistent mot virussykdommer, faller innenfor denne kategorien.

Går lengre enn EU

I sommer bestemte EU-domstolen at alle genredigerte organismer skal reguleres som GMO i Europa. Den loven tar ingen hensyn til hva som er gjort, eller hvilke verktøy som er brukt.

Forskerne i Europa er kritiske til avgjørelsen på grunn av konsekvensene. De tror det vil bli investert mindre i teknologi for å skape sterkere og mer bærekraftige matplanter.

Den norske genteknologiloven fra 1993 er en av de strengeste i verden.

Reglene er så strenge at det eneste som har fått godkjenning så langt er nelliken Florigene Moonlite – som er genmodifisert for å få fargen lilla.

– Dagens genredigering er en langt mer presis teknologi enn de gamle GMOene. Vi ønsker å tilrettelegge for produkter som oppfyller kravene i loven om samfunnsnytte, bærekraft og etikk, sier Halvorsen

Bioteknologirådet påpeker at genredigerte produkter skal merkes og de skal være sporbare. I tillegg vil de opprette et offentlig utvalg som skal se nærmere på loven.

Trenger mer kunnskap

Aina Bartmann, daglig leder for Nettverk for GMO-fri mat og fôr, ser ikke behovet for å endre dagens lovverk, spesielt ikke etter dommen i EU.

– Å innføre en kategori for GMO-er som bare skal ha meldeplikt og være unntatt offentlige høringer vil kunne svekke tilliten til loven.

Hun mener at vi ikke tilstrekkelig kunnskap om genredigering per i dag til å forhåndsdefinerte hele kategorier.

– Selv om genredigering er mer presis enn tidligere metoder, vil endring i arvemassen kunne ha utilsiktede effekter både i den enkelte celle og organisme, også i økosystemene, sier Bartmann.

Samtidig mener Bartmann at det er behov for å oppdatere regler og metoder for risikovurdering i takt med utviklingen av nye genteknologiske metoder.

Hun representerer en organisasjon som blant annet er støttet av COOP Norge Handel og REMA 1000.

Hør mer om bioteknologirådets forslag i Ekko – NRK Radio