Tate tok doktorgraden allerede som 25-åring i 1950, og føyer seg godt inn i rekken av eldre menn som hittil har mottatt Abel-prisen.
Generelt sett er det tallteori, studiene av talls egenskaper, som er John Tates spesialfelt. I følge juryen vant Tate prisen sin «store og varige innflytelse på tallteorien.»
Abelkomiteen uttaler: «Mange av hovedretningene innen algebraisk tallteori og aritmetisk geometri eksisterer i dag bare takket være John Tates skarpsindige bidrag og lysende innsikt. John Tate har satt et sterkt og varig preg på moderne matematikk».
Abelprisen, også kalt «matematikkens nobel-pris», er verdens største matematikkpris, og vinneren blir hedret med seks millioner norske kroner.
Tirsdag 25. mai blir det audiens på slottet, og prisutdeling vil finne sted samme dag kl 14.00 i Gamle Logen i Oslo.
Abelprisen for 8. gang
Det var statsminister Jens Stoltenberg som i 2001 kunngjorde at regjeringen i forbindelse med 200 års-jubileet (i 2002) for Niels Henrik Abels fødsel ville opprette et Abelfond på 200 millioner kroner. Den første prisen ble delt ut i 2003 og gikk til franskmannen Jean-Pierre Serre.
Formålet
«Hovedformålet med å opprette Niels Henrik Abels minnefond er å tildele en internasjonal pris for fremragende vitenskapelig arbeid i matematikk. Prisen skal bidra til å heve matematikkfagets status i samfunnet og stimulere barn og unge til å bli interessert i matematikk».
Eldre menns pris?
Fra før har alle Abelprisene gått til eldre menn. Fem ganger har prisen blitt tildelt en enkelt person. To ganger har prisen blitt delt mellom kollegaer.
Til Kristiansand
Torsdag 27. mai reiser prisvinneren med følge til Sørlandets hovedstad der vedkommende blant annet skal møte studenter ved Universitetet i Agder.