Puddersnø og frihet. En lekegrind nærmest uten begrensninger.

Slik var det da Bjarte Hestdalen vokste opp blant fjellene i Vinje kommune.

I ungdomstiden handlet nesten alt om én ting i den kalde årstiden.

Snøbrett.

Da de andre i heiskøen satte utfor bakken straks de kom til toppen, gikk Bjarte og kompisene i motsatt retning. Utenfor løypene.

Aller helst fant gjengen et sted de kunne bygge hopp i fred. Et eldorado i hvitt for tenåringene.

Bekymringen

Men så begynte ting å endre seg. Og endringen kom ganske raskt.

Utmark ble til tettbygde hyttefelt.

Lyng, multer og værbitt fjellbjørk måtte vike for grunnmurer, plattinger og nye bilveier i terrenget.

Det måtte også Bjarte og kompisene hans.

Der de vanligvis herjet i puddersnøen dukket det opp brakker, gravemaskiner og håndverkere fra fjern og nær.

Nå er Bjarte bekymret for utviklingen han har fulgt fra sidelinjen de siste 20 årene.

Og det er ikke mangelen på urørte løyper som bekymrer ham mest.

Storstilt bygging tett på vernet natur fører til at mange mennesker blir samlet på ett sted og beveger seg nærmere og nærmere sårbare områder.

Bjarte mener flere må få øynene opp for konsekvensene det skaper for natur og dyreliv. For villreinen som er truet, og som Norge har et særlig ansvar for å ta vare på.

– For framtidige generasjoner er jo dette et kjempeproblem, mener han.

Men hvor stort er egentlig problemet?

Et tall som ikke finnes

Bjarte er ikke alene om å engste seg for bygdene og naturens framtid. Flere steder har det vært bygdeopprør mot hyttebygging.

FNs naturpanel er bekymret for naturmangfoldet. Hyttetomter og veier betyr store inngrep som får konsekvenser også langt utenfor hyttefeltene.

Men frontene er steile.

Andre mener det kun er snakk om små områder som er bygget ned. At det ikke er så farlig at flere nordmenn får hyttedrømmen oppfylt.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er kun 1,7 prosent av Norge bebygd. Da er det vel kanskje nok av plass her i landet?

Siden starten av 2000-tallet har hyttebyggingen nærmest eksplodert flere steder.

Det er satt opp over 100.000 nye hytter i Norge de siste 20 årene, ifølge tall fra SSB.

Det betyr at det er bygget 13,7 hytter hver eneste dag siden starten av 2000-tallet.

I noen av områdene det har vært mest utbygging, er naturen nesten ikke til å kjenne igjen.

Det er kommunene som bestemmer hvor mange hytter som skal bygges.

For snart halvannet år siden spurte NRK kommunaldepartementet om hvor mye areal som er satt av til hyttebygging i framtiden.

Det hadde de ingen oversikt over, men sa den gang at de ville gjennomføre en kartlegging i løpet av 2021.

Nå, i 2022, er arbeidet fortsatt ikke ferdig.

Den totale oversikten over områder satt av til hyttebygging i framtida er det dermed ingen som har.

NRK tar derfor saken i egne hender. Vi kontakter samtlige 356 kommuner i jakten på et svar.

Så begynner e-postene å tikke inn.

Hva er egentlig totaltallet?

Den nye hjørnesteinen

Flere av kommunene har svaret klart umiddelbart. De har full oversikt over hvor store ubebygde områder de har satt av til framtidig fritidsbebyggelse.

Tinn kommune, for eksempel. Der er det satt av 5.000 dekar.

Ved foten av den mektige Gaustatoppen møter vi ordføreren.

Stolt viser han fram området med rundt 50 nye hyttetomter. Nesten alle er solgt. På mange av dem er det allerede støpt såle.

De siste årene har det poppet opp fjellhytter i raskt tempo. Nå teller de rundt 4.000. Flere skal det bli. Mange flere.

Noe annet har ikke kommunen råd til, mener ordføreren. For i kommunen hans er det reiseliv som skaffer arbeidsplasser.

Det er den nye hjørnesteinen.

– Den næringen, og alle håndverkerne og handelen dette representerer, er kjempeviktig for Tinn, sier Steinar Bergsland (H).

Han mener det totalt sett er snakk om et lite område som er regulert til hyttebygging.

– Du ser jo utover vidder over alt her. Vi kan gå oss vill bare vi snur oss rundt, sier han.

– Er dere engstelige for valgene dere tar med tanke på kommende generasjoner?

– Vi er bevisste på det. Men benytter vi oss ikke av den muligheten her, så er det jo ikke mulighet eller grunnlag for å bo her oppe heller.

Jakten på tallet som ikke finnes fortsetter.

Det kommer stadig nye e-poster fra kommunene. Også fra Vinje, hjemkommunen til Bjarte Hestdalen. Der finnes det drøyt 5.000 hytter i dag.

Ferieparadiset

Også her skal det bli flere. Som den splitter nye hytta til Anita Strømdal.

Fra terrassen hennes er det spektakulær utsikt mot flott natur fra et tettbygd hyttefelt i Rauland.

Med fem soverom skal det bli god plass til hele storfamilien.

Store vinduer. Ro i sjela.

Appelsin, bok og påskekos med fyr på peisen.

Gode samtaler og lange skiturer innover i den vakre Silkedalen, som slynger seg mellom snødekte topper.

Anita har, som Bjarte Hestdalen, selv fulgt utviklingen i Rauland. Hun begynte å feriere i området for 25 år siden.

Den gang hadde familien tilgang på en liten seter nede i lia.

– Da vi flytta opp hit i 1997 var det ikke utbygging her i det hele tatt, forteller hun.

Mye har skjedd siden den gang.

Selv om hun er blant dem som nettopp har bygget ny hytte, er hun enig i at utbyggingen og omfanget har flere sider.

– Det er litt begge deler. Det er fint at flere får muligheten til å bruke fjellet, men det burde gå en grense. Den er kanskje nådd?

Men NRKs kartlegging viser at kommunen der Anita har sitt ferieparadis har satt av ytterligere 5.927 dekar til hyttebygging i framtiden.

Nederst i artikkelen kan du søke i tallene for din kommune.

Starten på et svar

Det viser seg at tallet vi er på jakt etter ikke er like lett å finne for alle kommuner. Mange har rett og slett ikke oversikt.

Men vi nærmer oss noe etter å ha fått inn bekreftede tall fra 207 kommuner.

Totalt er det snakk om 327.850 dekar fordelt på kommunene som har svart på NRKs henvendelser. Det tilsvarer et område på størrelse med Mjøsa, Norges største innsjø.

Siden vi kun har tall fra 58 prosent av landets kommuner, er det faktiske tallet antakeligvis vesentlig høyere.

Men hva betyr egentlig dette?

«Black Friday»

På et kontor hos Telemarksforskning i Bø sitter en tydelig overrasket forsker.

– Det ser ut som det har vært «Black Friday» på naturområder, sier hun.

Marianne Singsaas har jobbet med flere prosjekter knyttet til fritidsbruk av natur, med et særlig fokus på hva hyttebygging betyr for lokalsamfunn.

Forskeren gjør store øyne når hun får se tallene NRK har samlet inn fra kommunene.

– Selv om jeg jobber med dette, og har jobbet en del i kommuner med mye hytter, så trodde jeg ikke summen var i nærheten, sier hun.

At storstilt hyttebygging skaper store utfordringer for natur og fastboende, hersker det liten tvil om, ifølge forskeren.

Ikke minst på sikt.

Inngrepene er langt større enn dynamitten og fotavtrykket til hyttene fysisk.

For selv om man i utgangspunktet bygger tett, og lager stier og utsiktspunkt i nærområdet, vil ferdselen endres når hytteeierne blir bedre kjent med omgivelsene, forklarer hun.

– På sikt, når hytteturistene har vært der i noen år, så mener vi å finne at bruken av natur nærmer seg lokalbefolkningens. Da er det ikke så lett å få hytteturisten til å finne merkede stier og løyper og kanalisere dem vekk fra sårbare områder, forklarer forskeren.

– Rart å se på det som noe negativt

Tilbake i Rauland mener Vinje-ordfører Jon Rikard Kleven (Sp) at hytteutbyggingen i kommunen hans har ført mye positivt med seg.

Han har samtidig respekt for at det er ulike meninger i bygdene.

– Alle samfunn er i utvikling. Skien kommune, der jeg vokste opp, er helt annerledes nå enn da jeg var barn. Rauland er også annerledes nå enn for 25–30 år siden. Hvis man ikke vil akseptere at samfunnet er i endring, så svømmer man motstrøms, sier han.

Kleven mener de har vært bevisste på å ta godt vare på naturen.

– Man skal ta med seg at det er 2 prosent av arealet som er regulert til et eller annet formål. Resten er landbruk og utmark. Og vi er Norges tolvte største kommune.

– Men folk holder seg jo ikke bare på hyttetomtene?

– I et nasjonalt perspektiv vil vi ha folk ut i naturen. Det er bra for psykisk og fysisk helse. Jeg synes det er rart å se på det som noe negativt, sier ordføreren.

Han mener utfordringen er den store mengden mennesker, og at det må opparbeides stier og løyper for å lose folk utenom områder som vil skape konflikt med villrein, beite og jakt.

Uklar framtid

Da det ble for mye kjas og mas i alpinbakken, fant Bjarte Hestdalen andre alternativer. I en skråning, like ved huset sitt, kan han kjøre brett i fred og gjøre som han vil.

Nyte stillheten og naturens ro.

Fiske. Plukke bær og jakte.

Det er disse opplevelsene han så gjerne vil gi til sønnen Såvi. Toåringen trives allerede med brett på beina.

Tallene NRK har samlet inn fra kommunene skremmer Bjarte.

Selv om bare 2 prosent av kommunen hans er bygget ned, er han ikke med på tankegangen om at hyttebygging i samme stil som vi har sett de siste 20 årene kan fortsette.

Tvert imot.

– Det er helt urimelig at en skal fortsette å øke på i samme takt. Flere må engasjere seg i dette. Det må lages et leven, mener han.

– Men hvis man skal holde liv i bygdene i framtiden - er det så galt å bygge noen tusen hytter til?

– Hvis vi ønsker å bevare naturen, må vi sørge for at presset på den ikke blir for høyt.

Bjarte mener det er uhørt at én generasjons melking av luksusliv skal få uante konsekvenser for framtidige generasjoner.

– Det er korttenkt og dårlig gjort.

For det er ingen som kan si sikkert hva følgene vil bli. Heller ikke forskerne.

– Vi vet ikke hva vi har hatt, hva vi har nå eller hva vi har planlagt for i framtiden, sier Marianne Singsaas.

Og selv om jakten på det ukjente tallet heller ikke gir et endelig svar, gir det en god indikasjon på hvor mye norsk natur som vil gå med til hyttebygging i framtiden.

Under kan du søke opp din egen kommune.

Tabellen under viser oversikten over tallene kommunene har gitt oss. Mange av kommunene har kommet med et grovt anslag over hvor store områder som totalt er avsatt til framtidig hyttebygging. Noen har svart i form av antall ubebygde hyttetomter. Da har vi bedt dem om å gjøre et anslag for hvor stort område dette utgjør i dekar. Der vi ikke har fått svar på det, har vi regnet tomtene om til dekar med utgangspunkt i hvor stort område den aktuelle kommunen mener en gjennomsnittlig størrelse for en hyttetomt er.