Erik kan få tusenvis av hytter i nabolaget

SJUSJØEN (NRK): Nye, store hyttefelt truer naturen. Men det finnes ingen samlet oversikt over dem. Både hytteeiere og eksperter er bekymra.

Sjusjøen hytter

SJUSJØEN: Erik Helli har hytte på Sjusjøen. I årene som kommer kan det bli bygget flere tusen nye hytter her. I dag er det i overkant av 7200 hytter i Ringsaker. I kommunens arealdel er det godkjent ytterligere 2500. 1050 av dem er regulert for utbygging.

Foto: Ivar Arne Nordrum / NRK

Nordmenn er et hyttefolk: Det er rundt en halv million hytter her i landet. Og det øker stadig.

Men hyttene truer naturen. De siste 10 årene har fritidsbygg utgjort rundt en fjerdedel av den årlige nedbyggingen av natur.

Og ingen vet hvor hyttebyggingen skal ende:

Det finnes nemlig ikke noen samlet, nasjonal oversikt over hvor mange hytter som er planlagt utbygd de neste åra.

– Det bygges voldsomt nå, vi synes det er på tide å ta en pust i bakken, sier hytteeier og velforeningsleder for deler av Sjusjøen, Erik Helli.

Johannes Høsflot Klæbo har bygd hytte på Skeikampen.

HYTTEDRØM: Johannes Høsflot Klæboe er en av kjendisene som har bygd hytte på Skei i Gausdal. Skistjernen brukes aktivt i markedsføringen av nye hytter.

Foto: Anders Bakkerud Larsen / NRK

Tusenvis av hytter på gang

Riksrevisjonen påpekte allerede i 2007 at arealutviklingen i Norge ikke kunne kalles bærekraftig. De pekte blant annet på den omfattende byggingen av hytter.

Men – det bygges fortsatt hytter. I stor stil.

Bare i hyttekommunene Øyer, Gausdal og Ringsaker i Innlandet er det tusenvis av ledige hyttetomter.

Og nordmenn ønsker seg hytte. I en undersøkelse fra februar svarte 100.000 at de planla å kjøpe hytte i Norge i løpet av tre år. I den samme undersøkelsen fra september i år hadde tallet steget til 173.000, ifølge Finansavisen.

Hyttefelt Sjusjøen

TETT: Dette er Gutulia hyttefelt på Sjusjøen. Feltet ble bygget på myr, en naturtype som er særlig viktig å bevare med tanke på klimagassutslipp. Kommunen beklaget senere utbyggingen på myra.

Foto: Geir Randby / NRK

Utbygging gir store utslipp

Marianne Singsaas, seniorforsker ved Telemarksforskning, har sett på hva den omfattende hyttebyggingen fører med seg.

Hun peker først og fremst på tap av natur, og viser også til NINA-rapporten Naturkur, som kom våren 2020.

– Jordsmonnet lagrer store mengder karbon. Den enorme utbyggingen av hytter og annen arealbruk, gir i seg selv store utslipp. Et av svarene på våre klimautfordringer er å ikke bygge ned natur, sier hun.

Marianne Singsaas, dagleg leiar Villreinsenter Sør

KRITISK: Marianne Singsaas forklarer at natur går tapt fordi nordmenn ønsker seg hytte. Dette har skjedd uten en helhetlig plan, og konsekvensvurderingene blir tatt hyttefelt for hyttefelt.

Foto: Ragnar Lurås / NRK

Samtidig mener hun at det mangler en god oversikt på tomtereserver her i landet, og at det dermed er vanskelig å si at «nok er nok».

– Det med å ha arealplanlegginga på kommunenivå, gir oss en utfordring med å se på den samlede belastningen av naturen på tvers av kommunegrensene, sier hun.

Mangler oversikt

Statssekretær Heidi Karin Nakken (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet bekrefter at de ikke har noen full oversikt over planlagte hytter.

– Vi mangler en samlet oversikt over nye utbyggingsområder som er godkjent i kommunale arealplaner. Oversikten vil bli bedre etter hvert som kommunene etablerer og oppdaterer digitalt planregister som gir oversikt over vedtatte arealplaner, skriver hun i en e-post til NRK.

Hun skriver også at departementet vil gjennomføre en kartlegging av planlagte områder for fritidsbebyggelse i 2021.

Skiføre på Sjusjøen

IDYLL: Flesteparten av hyttene i Ringsaker ligger på Sjusjøen. Området markedsfører seg som «skieldorado», og har flere ganger blitt kåret til det beste stedet i landet for å gå på langrenn. Skistjerner som Therese Johaug og Martin Johnsrud Sundby har hytte her. Foto fra februar 2019.

Foto: Ragnhild Moen Holø / NRK

«Langrennseldorado» – og over 7000 hytter

Mens dette bygges stadig nye områder ned for at nordmenn skal få oppfylt hyttedrømmen.

Bare på Sjusjøen i Ringsaker kommune er det planlagt flere tusen nye fritidseiendommer. Kommunen er fra før landets største hyttekommune, med over 7000 hytter.

SSB-statistikk over kommuner med flest hytter

SALG: Dette er oversikten over hvilke norske kommuner som omsatte flest hytter i perioden 2016–2019. Ringsaker ligger på andre plass.

Foto: SSB

I tillegg pågår det en diskusjon om eldre fritidsboliger skal få innlagt vann og strøm.

Dette er arealkrevende, med behov for brede grøfter til kabler og rør.

Erik Helli har en eldre hytte på Elgåsen på Sjusjøen, uten innlagt vann. Han sier at mange av dem med hytte i samme område, vil at det skal forbli slik. De frykter at eventuell graving vil gi stygge sår i naturen.

Han er også kritisk til at det skal bygges lenger innover i fjellet på Sjusjøen.

– Noen kan jo si at vi har hytte her, så da er det ikke så nøye med de andre. Jeg forstår jo at stadig flere folk vil ha hytte, og at mange planlegger å bygge. Men jeg tror det snart er på tide å trekke pusten, sier Helli.

Han mener at utbygginga bør skje på en best mulig måte for alle parter, og at fellesskapet har et ansvar for å forvalte naturen på en framtidsretta måte.

– Tempoet må ned, mener Helli.

Erik Helli

RO NED: Erik Helli mener alle aktører i hyttemarkedet med fordel kan trekke pusten. Norge trenger en helhetlig plan for hyttebygginga, mener han.

Foto: Roar Berntsen / NRK

Kaller kommunen en «passiv-positiv medspiller»

Morten Aas i Forum for Natur og friluftsliv har flere ganger engasjert seg i byggeboomen på Sjusjøen.

– Når er det nok? Og hvem skal ta ansvaret for en helhetlig forvaltning av fjellet her?, spør han, og peker på Ringsaker kommune som allerede har lagt til rette for at det nå er over 7000 hytter i kommunen.

Aas mener kommunen har blitt en passiv-positiv medspiller for utbyggerne, som tjener godt på tomte- og hyttesalg.

Blant annet omsatte Pihl AS, en av grunneierne på Sjusjøen, for 65,4 mill. kr i 2018. Dette var over 6 millioner kroner høyere enn året før.

Morten Aas, Forum for natur og friluftsliv

TÅKE: I dårlig sikt viser Morten Aas i Forum for Natur og friluftsliv vei på Sjusjøen. Området han peker mot er det såkalte Lunkelia, der det er planlagt en rekke hytter. Planen er imidlertid satt på vent på grunn av problemer med å få godkjent adkomstveger til feltet. Mange er imot at det skal bygges i Lunkelia, og det har vært gjennomført blant annet underskriftskampanjer og protestmarsj for å få politikerne til å snu.

Foto: Ragnhild Moen Holø / NRK

Ordfører: – Vi ser ingen grunn til å avvike fra planen

Ordfører i Ringsaker, Anita Ihle Steen (Ap), motsier Aas. Hun sier at kommunen er svært aktiv i både planprosesser og arbeidet med hyttenæring generelt.

– Vi har kjørt brede planprosesser der både stat og fylke, grunneiere og enkeltpersoner, har fått sagt sitt, sier Steen.

– Hva tenker dere framover om videre utbygging i Ringsakfjellet?

– Vi har en arealplan som har lagt rammene for hva som skal skje av utvikling i fjellet. Denne er godkjent av regionale myndigheter og slik sett også av staten. Vi gjør grundig reguleringsarbeid, og har en klar plan. Vi samarbeider gjerne med andre kommuner om områder som går på tvers mellom kommunene. Men samtidig er det viktig for meg å si at det er ikke tvil om hvem som bestemmer over arealforvaltningen i Ringsaker, og det er kommunestyret i Ringsaker, sier ordføreren.

Ordfører i Ringsaker, Anita Ihle Steen, i Mjøstårnet

FLEST HYTTER I LANDET: Ringsaker-ordfører Anita Ihle Steen, her avbildet i Mjøstårnet på Brumunddal, sier at de jobber bredt med kommuneplaner og arealplaner for en best mulig forvaltning av fjellet.

Foto: Helle Therese Kongsrud / NRK

– Hva med tap av natur, hvilket ansvar tar dere her?

– Vi må ta det ansvaret vi skal ta gjennom de planprosesser som kommuner skal kjøre. Hvis det blir vedtatt andre begrensninger fra statlig hold, så må vi forholde oss til det. Til da bruker vi arealplanen som allerede er vedtatt.