Mitt Romney - Republikanernes Mitt Romney kan blir Obamas motkandidat i valget om nøyaktig ett år. - Foto: Haraz N. Ghanbari / Ap

Republikanernes Mitt Romney kan blir Obamas motkandidat i valget om nøyaktig ett år.

Foto: Haraz N. Ghanbari / Ap

Vil ha Obama ut av Det hvite hus

President Barack Obama skal gjenvelges, mener demokratene bestemt. Nei, Obama får bare en periode før vi må inn å redde stumpene etter hans vanstyre, lyder omkvedet fra republikansk side.

Frontene hardner til, og Demoratene legger nå opp sin strategi med utgangspunkt i at republikaneren Mitt Romney blir Obamas motkandidat i presidentvalget om nøyaktig ett år. Men republikanerne må først gjøre opp seg imellom, og dette bikkjeslagsmålet tar til for fullt med primærvalgene som starter i Iowa 3. januar.

Republikanernes leder i Senatet, Mitch McConnell, har understreket gang på gang at partiets fremste mål er å få Obama ut av Det hvite hus.

Det har fått Obamas viktige rådgiver David Axelrod til å antyde at Republikanerne motarbeider økonomisk framgang i USA for ikke å styrke Obamas sjanser for gjenvalg. Stadig flere demokrater og uavhengige observatører deler nå Axelrods synspunkt.

Barack Obama - President Barack Obama var i oktober ute og handlet gresskar til det som kanskje blir den siste Halloween-feiringen hans i Det hvite hus. Stadig flere mener nå Obama ikke får mer enn en periode i presidentembete. - Foto: JASON REED / Reuters

President Barack Obama var i oktober ute og handlet gresskar til det som kanskje blir den siste Halloween-feiringen hans i Det hvite hus. Stadig flere mener nå Obama ikke får mer enn en periode i presidentembete.

Foto: JASON REED / Reuters

Skattelette

Republikanerne tar til orde for skattelette, balanserte budsjetter og en svært redusert offentlig sektor. Det er ikke staten som skaper arbeidsplasser, men det private næringsliv, og derfor må ikke investorer skattes i hjel, hevder de.

«Jeg drar ikke til Washington for å opprettholde dagens system, men for å slanke regjeringen, skjære ned på offentlig forbruk og gi den vanlige amerikaner mer i lønningsposen gjennom betydelig skattelette.» Slik er budskapet fra alle de republikanske kandidatene.

Men det må gå ut over noe, understreker demokrater, som vil gjøre bruk av økt skatt for de aller rikeste kombinert med strammere budsjetter. Man skal ikke velte alle byrder over på en middelklasse som er tynget fra før, mens de rike skal gå fri, fremholder president Obama og hans støttespillere.

Strid om velferd

Republikanerne vil også ha en fullstendig omkalfatring av pensjonsordningene og hele velferdsstaten, som de mener har spilt fullstendig fallitt i sin nåværende form.

Det har fått pensjonistenes organisasjon AARP til å gå hardt ut i en fersk TV-reklame.

– Ikke rør pensjonsordningene og de rettigheter vi har tjent opp. Husk vi er 15 millioner stemmer – i dag, så vel som på selve valgdagen, heter det.

Ingen er i tvil om hvem dette budskapet er myntet på.

Økonomien avgjør

Alle eksperter, observatører og mannen i gata er imidlertid enige om at den økonomiske utvikling de nærmeste måneder vil bli utslagsgivende i valget. Så langt har Obama-leiren kjempet i motvind, og en stridig Kongress har ikke gjort situasjonen enklere.

I dag er det økonomisk vekst i USA, om enn på beskjedne 2,5 prosent siste år. Problemet er at arbeidsledigheten ser ut til å ha bitt seg fast på 9 prosent. Uten en bedring på dette punktet ser det mørkt ut for Obama.

Presidentkandidater i USA Herman Cain og Newt Gingrich - To av Republikanernes presidentkandidater, Herman Cain og Newt Gingrich, under en debatt i Houston 5. november. Søndag var det nøyaktig ett år til presidentvalget i USA, der en av dem kan være mannen som skal utfordre Barack Obama. - Foto: DONNA CARSON / Reuters

To av Republikanernes presidentkandidater, Herman Cain og Newt Gingrich, under en debatt i Houston 5. november. Søndag var det nøyaktig ett år til presidentvalget i USA, der en av dem kan være mannen som skal utfordre Barack Obama.

Foto: DONNA CARSON / Reuters

Alternativ

Noen amerikanere er så lei striden mellom de to store partiene at de går for et tredje alternativ. Ifølge flere meningsmålinger sier 80 prosent av amerikanerne at de er misfornøyde med måten USA styres på. Gruppen Americas Elect har dannet et internettbasert tredje parti.

Ifølge gruppen selv har den samlet inn 1,9 millioner underskrifter fra folk i samtlige 50 stater. Den har også fått samlet inn over 22 millioner dollar, tilsvarende 125 millioner kroner, fra velgere som er misfornøyd med dagens politiske situasjon.

– Det er mange som ønsker en uavhengig kandidat, sier Douglas Schoen.
Han er sjefstrateg for Americas Elect og tidligere rådgiver for flere toppolitikere, blant annet tidligere president Bill Clinton og New Yorks ordfører Michael Bloomberg.

Blant de mange kandidatene som nevnes som mulige uavhengige presidentkandidater, er nettopp Bloomberg, tidligere republikaner, men nå uavhengig, og Howard Schultz, sjefen for kaffekjeden Starbucks.

Kan stjele stemmer

Americas Elect har godt håp om at deres kandidat kan få en god del av stemmene i valget i 2012.

Det er dårlig nytt for president Obama. De eneste presidentene som de siste tiårene ikke klarte å bli gjenvalgt, var Jimmy Carter i 1980 og George Bush i 1992.

I begge disse valgene var det en tredje, uavhengig presidentkandidat som fikk en god del stemmer, henholdsvis John B. Anderson og Ross Perot.

(NTB)

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.