Biden kom til Bucuresti på tirsdag som et ledd i amerikanernes kampanje for å sikre at USAs allierte i Øst-Europa står på vestens side i striden mellom Russland og Ukraina.
– Vi er enige om at dersom Russland undergraver valget søndag, må vi være besluttsomme i å påføre landet større kostnader, samtidig som vi like resolutt investerer i NATO-alliansen, sier Biden etter et møte med Romanis president Traian Basescu.
Uklart om russisk tilbaketrekning
Samtidig hersker det tvil om Russland faktisk trekker tilbake styrker fra grensen til Ukraina, slik Vladimir Putin hevder.
En NATO-offiser sier onsdag at de fortsatt ikke har sett beviser på at russiske styrker har trukket seg unna grensen mot Ukraina. USA sier de ser troppebevegelser, men ingen større tilbaketrekning.
– Det vi vet så langt, er at det har vært visse bevegelser, men jeg har ikke fått bekreftet, verken fra Pentagon eller NATO, at det foregår noe omfattende forflytning vekk fra grensen, sier armésekretær John McHugh i den amerikanske regjeringen onsdag.
Uttalelsen kommer kort tid etter at en NATO-offiser fastslo at alliansen ikke hadde beviser for at de russiske styrkene var flyttet.
Skulle tilbake til basene
Russlands president Vladimir Putin kunngjorde mandag at de russiske soldatene som er utplassert langs grensen, skulle vende tilbake til basene sine.
Det statlige nyhetsbyrået RIA siterer det russiske forsvarsdepartementet på at styrkene er i ferd med å pakke sammen etter en øvelse i grenseområdene og forberede seg på å reise hjem.
Tirsdag sa en ukrainsk grensevakt at han ikke lenger kunne se russiske soldater og at russerne derfor hadde trukket seg tilbake.
Også da opplyste NATO at de ikke hadde sett noe som ga dem grunnlag til å si at nabolandets soldater hadde fjernet seg fra grenseområdet.
Også myndighetene i Kiev var raskt ute med å tilbakevise uttalelsen og sa at de ikke på noen måte kunne bekrefte at en tilbaketrekking var i gang.
Artikkelen fortsetter under bildet:
Kina og Russland enige om gassavtale
Kina har inngått en avtale om gassleveranser fra russiske Gazprom. Prisen skal tilsvare nesten et halvt norsk oljefond.
Partene undertegnet avtalen i Shanghai onsdag, i forbindelse med Russlands president Vladimir Putins besøk i Kina.
Et halvt norsk oljefond
Det anslås at avtalen er verdt rundt over 2.300 milliarder norske kroner. Til sammenligning passerte det norske oljefondet 5.000 milliarder kroner 2. desember i fjor.
Partene har imidlertid ikke gått ut med hvilken pris de ble enige om for avtalen. Spørsmålet om pris skal ha vært grunnen til at forhandlingene ikke kom i mål tidligere tirsdag.
Avtalen innebærer trolig at Russland skal levere 38 milliarder kubikkmeter gass igjennom et nytt gassrør som knytter de to landene sammen.
Putin er i Kina for å møte president Xi Jinping og for å delta på Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak i Asia (CICA).
Krever leveranse til Europa
EU-kommisjonens president José Manuel Barroso har sendt et brev til Putin der han påpeker at det er opp til Gazprom å sikre at de oppfyller kontrakten med tanke på leveranser til Europa.
Russland har uttalt at statskontrollerte Gazprom ikke vil forsyne Ukraina med gass til eget bruk i juni hvis landet ikke betaler på forhånd.
Russland varsler samtidig at dette kan påvirke leveransene til kunder i Europa siden gassen må passere gjennom rørledninger i Ukraina.