Tyrkiske kvinner vil ikke ha Erdoğan og hans religiøse politikk

Bildet av den unge kvinnen med rød sommerkjole som blir jaget av en politimann med pepperspray har blitt sendt verden rundt på sosiale medier og brukes på tegninger og plakater.

Kvinnen med kjolen er frivillig eller ufrivillig blitt symbolet på protestbølgen mot statsminister Recep Tayyip Erdogan som rir Tyrkia.

Mener statsministeren snikislamiserer staten

Det som startet med en redningsaksjon for Geziparken i Istanbul er med ett blitt mye mer. For ved siden av trærne vil mange av demonstrantene redde kvinnenes stilling i Tyrkia.

Den har aldri vært god etter nordeuropeiske likestillingsstandarder, spesielt ikke utenfor de store byene, men mange mener fremgangen har stanset opp de siste årene.

De unge som protesterer i Istanbul og Ankara anklager Erdogan for å ville innføre islamske reformer i det muslimske, men like fullt sekulære landet.

Tyrkia er ifølge grunnloven en sekulær stat, med et tydelig skille mellom stat og religion. Like fullt er nesten alle tyrkere muslimer – i alle fall på papiret – og staten kontrollerer moskeene.

Samtidig har det eksistert et forbud mot bruk av fremtredende religiøse symboler ved offentlige institusjoner, som utdanningssteder, i domstoler og statsadministrasjon.

Da partiet AKP og statsminister Erdogan kom til makten i 2002, endte det i store diskusjoner om kvinner og hodeplagg, en diskusjon som riktignok hadde vært voksende siden 1980-tallet.

Både statsministerens og presidentens koner kler seg slik mange troende muslimer mener at en sømmelig kvinne bør kle seg, med hodeplagg, dekkende klær som skjuler bar hud og ikke utfordrende sminke.

Selv om mange tyrkiske kvinner i mange år har kledd seg og fortsatt kler seg på samme måte som de to ektefellene, mener mange det er feil at de to fremste kvinnene som skal representere landet viser sin religiøse tro på denne måten.

For det er også mange som ikke kler seg etter de samme normene.

Leppestiftfargen i Turkish Airlines

Selv sminken og uniformene i Turkish Airlines er blitt et nasjonalt stridstema.

Flyvertinnene i selskapet fikk nemlig for tidligere i år beskjed om å bruke mer diskré sminke og unngå rød, mørkrosa eller annen kraftig farge på leppestift og neglelakk.

Ledelsen i selskapet benektet overfor internasjonal presse at «fargeomleggingen» kom etter press fra regjeringen og at det kun dreide seg om en anbefaling om hva som sømmet seg i et serviceyrke og ikke et diktert påbud.

Skjørtelengdene er også endret. Fra å ha korte skjørt som rakk over kneet, skal nå uniformsskjørtene være ankellange. På hodet skal flyvertinnene enten ha et tørkle eller en hatt.

Staten eier 49 prosent av flyselskapet og leppestiftanbefalingen og uniformsendringen kom rett etter at selskapet kuttet å servere alkohol på innenriksruter i likhet med utenriksrutene til åtte muslimske land. Forbud mot alkohol står sentralt i islam.

Sekulære miljøer ser instruksen til flyvertinnene som en del av AKPs forsøk på å dreie det tyrkiske samfunnet i mer islamsk retning i det stille.

Det ble uansett så mye bråk av den nye skjørtelengden at uniformsendringen er satt på vent og en støttekampanje på sosiale medier for rød leppestiftbruk har tatt det meste av autoriteten fra sminkedirektivet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Tvinges tilbake til kjøkkenbenken

Men protestene på Taksim-plassen gjelder mer enn bare klær og leppestift.

Middelklassens døtre har lenge fått utdannelse i Tyrkia. De siste tiårene har også jenter fra landsbygda fått tilgang til det høyere utdanningssystemet.

Men tvangsekteskap og drap for å berge familiens ære eksisterer fortsatt på deler av landsbygda. Kvinnemishandling er heller ikke noe tema som diskuteres i offentligheten.

De unge kvinnene som nå protesterer mener regjeringen ignorerer likestilling og kvinners rettigheter. De krever mer likebehandling og flere muligheter på arbeidsmarkedet. Og de frykter for rettigheter de allerede har fått.

De hevder at AKPs familiesyn er i ferd med å tvinge dem tilbake til kjøkkenbenken eller til omsorgsoppgaver i arbeidslivet.

Andelen kvinner som har arbeid utenfor hjemmet er allerede den laveste av alle OECD-land, kun 26 prosent av alle i jobb er kvinner. Og andelen har sunket de siste 20–25 årene. I 1988 var mellom 30–33 prosent av kvinnene registrert med arbeid, 20 år senere var det sunket til drøyt 22 prosent, før det altså har tatt seg litt opp igjen.

Selv om det i de offisielle tallene finnes mange kvinnelige bedriftsledere, rundt 12 prosent, henger dette sammen med et stort antall familiebedrifter. Det er langt flere kvinner som er registrert som ansatte, rundt 2 millioner, men som jobber ulønnet for familiemedlemmer og slektninger.

• SE I NETT-TV: URIX om bakgrunnen for protestene i Tyrkia

Ønsker norske rettigheter til Tyrkia

Den tyrkiske familie- og sosialministeren Fatma Sahin er ikke enig i demonstrantenes virkelighetsbeskrivelser. Hun var i går på besøk i Oslo, blant annet for å diskutere likestilling.

– Vi ønsker at våre kvinner skal komme opp på samme rettighetsnivå som norske kvinner. På dette området gjør vi store fremskritt, sier Sahin til NRK.

Fatma Sahin er selv den eneste kvinnen i den tyrkiske regjeringen. Og hun vil at flere som henne skal ha muligheter til en jobb utenfor hjemmet.

– Vi har satt i gang et samarbeidsprosjekt med privat sektor som vil bidra til at det blir økt yrkesdeltakelse blant kvinner, fortsetter hun.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Diskuterer med demonstrantene

Det hjelper lite på unge sinte demonstranter i Istanbul og Ankara, som både vil verne trær, kvinner og demokratiet.

De unge hevder at Fatmas Sahins sjef, statsminister Erdogan, er i ferd med å bli for autoritær og at han ruinerer den sekulære demokratiske styringsformen som Mustafa Kemal Atatürk innførte etter 1. verdenskrig.

– Vi som regjering har satt oss ned og snakket med dem (demonstrantene red.anm.) og hørt på deres krav og ønsker, sier Sahin til NRK.

Hun mener omverdenen ikke trenger å frykte konsekvensene av de protesterende massene. I like liten grad som de trenger å frykte at Tyrkia vil bli en autoritær religiøs stat.

– Tyrkia som demokratisk land har gjort store fremskritt. Landet har vært republikk i 100 år, befolkningen er 100 prosent muslimsk men landet er en sekulær rettsstat. Tyrkia er et åpent samfunn, sier hun.

– Norge og verden trenger ikke bekymre seg. Tyrkia er et modent demokrati som har styrke til å komme seg gjennom dette, og befolkningen er hardfør, sier familieminister Fatma Sahin.