Den danske kronprinsessa besøkte danske soldater i Afghanistan - Den danske kronprinsessa, Mary, besøkte de danske soldatene i Helmand-provinsen i november 2009. - Foto: Det danske forsvarsdepartementet / AFP

Den danske kronprinsessa, Mary, besøkte de danske soldatene i Helmand-provinsen i november 2009.

Foto: Det danske forsvarsdepartementet / AFP

Dansk sersjant straffet soldater med livsfarlige oppdrag i Afghanistan

En sersjant i den danske Afghanistan-styrken har pressa unge soldater for penger. De som ikke betalte, ble tvunget til å gå fremst under livsfarlige operasjoner i Helmand-provinsen.

En sersjant i den danske Ligardens Charlie-styrke i Afghanistan har lenge praktisert et bot- og straffesystem blant soldatene sine, melder den danske avisa Ekstra Bladet.

Daglig ble soldater pressa til å betale sersjant penger dersom de gjorde små feil under øvelsene. Straffen for å ikke betale, var dødsfarlig.

Straffa med plass i skuddlinjen

Soldater som nekta å betale, ble straffa med en plass i fremste rekke under de farlige operasjonene i den urolige Helmand-provinsen, der de danske soldatene har sin base. Det skriver den danske avisa Politiken.

Den 33 år gamle sersjanten ble ifølge Ekstra Bladet sikta for truslene etter at han ble tatt med over 170.000 danske kroner i kontanter og ei straffeliste i Camp Bastion i Afghanistan.

Det blir avslørt i fortrolige papirer fra militærpolitiet som den danske avisa har fått tak i. Forholdet blir også bekrefta av tidligere utstasjonerte soldater i ISAF-styrken.

Bøter på 500 dollar

Ifølge soldatene ble det gitt bøter på opp til 500 dollar dersom man dummet seg ut under øvelse. Og dersom soldatene overtrådte den militære straffe- og disiplinlov, for eksempel ved å avfyre et vådeskudd, måtte de betale 200 dollar i kontant betaling til sersjanten.

Flemming Vinther, formann for konstabel- og korporalforeninga, er rysta over avsløringa.

– Det høres helt uakseptabelt ut og langt over streken at soldater skal betale vilkårlige bøter for å begå feil i tjenesten. Deres rettssikkerhet blir jo satt helt ut av kraft, sier han til Ekstra Bladet.

Hæren varsler sanksjoner

Avisa var i går i kontakt med den sikta sersjanten fra Livgarden, men han ville ikke kommentere forholdet. Forsvarets revisorkorps bekrefter at de kjører en sak mot den sikta sersjanten, men de ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.

Hærens operative kommando (HOK) sier at dersom anklagene mot den 33 år gamle sersjanten stemmer, vil det få store konsekvenser.

– Viser det seg at disse anklagene er riktig, er det fullstendig uakseptabelt at våre soldater på denne måten har brukt uautoriserte maktmidler. Det er absolutt ikke akseptabelt, sier Jørgen Høll, som er sjef for operasjonsdivisjonen i HOK, til Politiken.

Han vil ikke si noe konkret om hvilke sanksjoner 33-åringen kan vente seg, men understreker at tiltakene vil være så markante at man ikke trenger å gjøre noe mer med saken.

Det norske forsvaret kjenner ikke til lignende forhold blant de utsendte soldatene fra Norge, og vil ikke kommentere saken ytterligere.

Flere utenriksnyheter

Utvalgte dokumentarer

Japansk dokumentar. Kvar og når oppstod det første livet på jorda? Ein stor studie blei nylig starta for å løyse dette store biologiske mysteriet. Forskarane undersøker havområde djupare enn 1000 meter. Hydrotermiske opningar i havbotnen på desse djupa støyter ut vatn med temperaturar over 300 gradar. Teorien er at dette miljøet truleg er nesten det same som da livet blei til på jorda for fire milliardar år sidan. (Deep Sea Expedition - Searching for Life's Origin)
Hassan Dhuhulow kom til Norge da han var en ung gutt. I fjor deltok han i en brutal nedslakting av tilfeldige mennesker på kjøpesenteret Westgate i Nairobi. Minst 67 mennesker døde. Hva fikk Dhuhulow til å reise fra en rolig, norsk småby for å bli terrorist? Når ble han radikalisert? Vi har fulgt i hans fotspor, og møtt ofrene og de etterlatte i Nairobi.
Norsk dokumentar. Førstkommende søndag går 143 millioner brasilianere til valgurnene i den avgjørende omgangen i årets presidentvalg. Kampen står mellom venstresidens kandidat, president Dilma Rouseff, og sentrum-høyre-kandidaten Aecio Neves. Mye står på spill - også for norsk industri, som har investert store summer i Brasil.