Under en mellomlanding i Alaska på vei til APEC-møtet i Kina fordømte Pena Nieto voldelige protester mot massakren, blant annet forsøk på å bryte seg inn i nasjonalpalasset og angrep på rådhuset i Chilpancingo i delstaten Guerrero.
– Det er helt uakseptabelt at noen prøver å utnytte denne tragedien til å rettferdiggjøre vold. Man kan ikke kreve rettferdighet når man utøver vold, sa Pena Nieto til pressen i Anchorage.
– Upassende
Men mange mexicanere mener det er upassende av presidenten å forlate landet midt i den verste krisen siden Pena Nieto overtok som president i fjor.
Tusener av mennesker marsjerte i protesttog i Mexico by, dagen etter at en gruppe sinte studenter satte fyr på et titall kjøretøyer og angrep rådhuset i Chilpancingo i delstaten der massakren fant sted.
Protestene eksploderte etter at riksadvokat Jesus Murillo Karam fortalte at tre arresterte bandemedlemmer tilsto at de for seks uker siden drepte de 43 studentene, brente likene på en søppelfylling og kastet de forkullede levningene i en elv.
- Les også:
Korrupsjon og narkotika
Politiet i den lille byen Cocula overlot studentene til banden Guerreros Unidos etter at borgermesteren i Iguala ba politiet arrestere dem fordi han fryktet at de skulle forstyrre en tale som kona hans skulle holde.
Massakren er en god illustrasjon på de korrupte forbindelsene mellom lokalt politi, politikere og de mange og store narkotikakartellene i Mexico som verken den nåværende eller tidligere presidenter har greid å gjøre noe med.
Forbrytelsen er den verste krisen siden Pena Nieto ble president, og ser ut til å ha torpedert hans forsøk på å flytte søkelyset fra kriminaliteten til økonomiske reformer som han er blitt hyllet for internasjonalt.
- Les også:
- Les også:
Forsvarer reisen
Trass i uroen på hjemmebane valgte Pena Nieto likevel å ta del i APEC-toppmøtet i Beijing og toppmøtet i G20 i Brisbane i Australia.
Pena Nieto sa til pressen i Anchorage at det ville være uansvarlig å droppe reisen og gå glipp av toppmøtene som er viktige for Mexico. Han er særlig opptatt å utvikle de økonomiske forbindelsene til Kina.
Amnesty International kritiserer imidlertid beslutningen og sier den viser at han mangler interesse for å gjøre noe med den alvorlige situasjonen for menneskerettighetene i Mexico.
– Det er en vits. Det viser hans mangel på mot, der han leker med folks følelser og verdigheten til de 43 studentene, sa Juan Gonzalez, som er student ved lærerskolen i Ayotzinapa, der de døde var studenter.
- Les også:
En av de verste
De 43 studentene hadde reist til Iguala for å samle inn penger og var på vei tilbake i fire kaprede busser da de ble stanset av politiet. Tre studenter og tre forbipasserende ble skutt og drept, og de øvrige overlatt til Guerreros Unidos.
Foreldrene til de 43 studentene nekter å akseptere at de er døde før DNA-tester av levningene som er funnet av argentinske eksperter, beviser det. Myndighetene sier det kan ta lang tid før testene er klar på et laboratorium i Østerrike.
– Det vi har hørt, har såret oss mye: at våre sønner ble oppløst, at de brente dem og til slutt dumpet dem. Alt vi vil ha er bevis, ikke bare ord, sier moren til en av studentene.
Dersom tilståelsene er sanne, er massakren en av de verste og mest uhyggelige av mange massakrer og massedrap i en narkokrig som har ført til at 80.000 mennesker er drept og 22.000 savnet siden 2006.
- Les også: