Peter Mangs - Peter Mangs nekter for å stå bak flere drap og drapsforsøk i Malmø det siste tiåret. Han innrømmer bare å ha skutt i stykker noen skilt. - Foto: Stig Åke Jønsson / NTB scanpix

Peter Mangs nekter for å stå bak flere drap og drapsforsøk i Malmø det siste tiåret. Han innrømmer bare å ha skutt i stykker noen skilt.

Foto: Stig Åke Jønsson / NTB scanpix

Mangs nekter for drapene

Malmø-mannen Peter Mangs nekter for å ha drept tre personer og forsøkt å drepe 12 andre. Han innrømmer kun å ha skutt på noen skilt.

Rettssaken mot 40 år gamle Peter Mangs startet i Malmø mandag morgen. Han står tiltalt for tre drap og 12 drapsforsøk i perioden 2003–2010.

Han er også tiltalt for å planlegge ytterligere ett drap, to tilfeller av grove trusler, legemsbeskadigelse og skadeverk (Se full oversikt over tiltalepunkter nederst i artikkelen).

Sikkerhetsoppbudet rundt rettssaken i Malmø er omfattende, og den tiltalte sitter i en bås bak skuddsikkert glass.

Mangs erklærte seg ikke skyldig i noen av de alvorlige tiltalepunktene som ble lest opp. Det eneste han erklærte seg skyldig i, er grovt skadeverk, etter å ha skutt i stykker noen trafikkskilt.

Funn i leiligheten

Politiet spilte i retten av en telefonsamtale mellom politiet og Mangs fra da han ble pågrepet. Mangs ble oppringt i sin bopel og bedt om å gå ut og overgi seg til politistyrker, som befant seg ute på gangen. Mangs var motvillig til dette, men overga seg etter hvert.

I leiligheten hans fant politiet nøkler som stammet fra leiligheten til en av drapsofrene. I tillegg fant de finlandshetter, pistol med lyddemper og lasersikte, stridsvest, patroner og våpenutstyr.

Rettssaken mot Peter Mangs - Jeanette Persson West ankommer rettens første dag i Malmø tingrett. Hun er mor til det som skal være Mangs siste drapsoffer. - Foto: DRAGO PRVULOVIC / Afp

Jeanette Persson West ankommer rettens første dag i Malmø tingrett. Hun er mor til det som skal være Mangs siste drapsoffer.

Foto: DRAGO PRVULOVIC / Afp

De fant også parykker og løsbarter, i tillegg fant de en bok om den svenske seriemorderen Johan Ausonius, også kjent som «Lasermannen», som skjøt 12 personer med mørk hudfarge i Sverige tidlig på 1990-tallet.

På kjøkkenet fant politiet en kassettspiller med et opptak hvor Mangs ringer politiet med et tips i forbindelse med to av drapene han selv er tiltalt for.

Under rettens første dag har aktor framstilt Mangs som en ensom person som utviklet sterk våpeninteresse. Det kom også fram at han for noen år siden fortalte til en psykolog at han var nysgjerrig på hvordan det er å drepe, og at han så på seg selv som et overmenneske.

Mangs forsvarer sier at det ikke foreligger noe motiv i saken, og at hans klient ikke er rasist. Påtalemyndigheten har hevdet at Mangs kartla sine offer, mens forsvareren kaller dette ren innhenting av informasjon.

Maksstraff for mord i Sverige i er livstid. Men om en større rettspsykiatrisk undersøkelse viser at Mangs lider av en alvorlig psykisk forstyrrelse, kan han bli dømt til tvungen psykisk helsevern. En slik undersøkelse er foreløpig ikke gjort. En foreløpig psykiatrisk undersøkelse har vist at Mangs kan ha psykiske problemer.

Peter Mangs på vei til retten - Peter Mangs ankommer retten mandag morgen. Det er et omfattende sikkerhetsoppbud rundt rettssaken mot ham. - Foto: Drago Prvulovic / NTB scanpix

Peter Mangs ankommer retten mandag morgen. Det er et omfattende sikkerhetsoppbud rundt rettssaken mot ham.

Foto: Drago Prvulovic / NTB scanpix

Tiltalt for tre drap

Mangs er tiltalt for å ha drept Kooros Effatian (66) og Firas Al-Shariah (23) i 2003. De to ofrene, som begge var innvandrere, bodde i samme boligområde, og ble skutt med 45 dagers mellomrom. Effatian ble skutt i sin egen leilighet, mens Al-Shariah ble regelrett henrettet i sin egen trappeoppgang da han var på vei til jobb.

I 2009 ble Trez West Persson (20) i 2009 skutt i hodet mens hun satt i bilen sammen med en venn. Hun døde senere av skadene. Det samme våpenet skal ha vært brukt under alle tre drapene.

Mangs ble pågrepet i november 2010, og har sittet i varetekt siden. Han har nektet å forklare seg i avhør det siste året.

Politiet har ifølge Solveig Wollestad ikke greid å finne fram til ett enkelt motiv for Peter Mangs' handlinger.

– Men det var et visst innslag av fremmedhat, så vel som en fiendtlig holdning mot mennesker med kriminelle rulleblad, sier hun.

Truet venn på livet

Mangs skal ha innrømmet overfor en venn at han skjøt Persson og hennes venn. Da den bekjente oppfordret tiltalte til å melde seg for politiet, truet den tiltalte med å drepe ham, samboeren og datteren hans om han gikk til politiet. Samtidig skal han ha vist fram en pistol.

Ifølge tiltalen var det bare tilfeldigheter som gjorde at de tolv drapsforsøkene han er tiltalt for ikke endte med at liv gikk tapt.

Et eksempel var et skudd mot en mann som arbeidet i et gatekjøkken. Kulen gikk rett gjennom gatekjøkkenet, knuste en flaske og traff til slutt en parkert bil.

Det er satt av to måneder til rettssaken, og mer enn 50 vitner skal forklare seg i rettssaken.

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.