– Ingen så for seg at det ville gå så fort utforbakke. Det var som et korthus som ramlet sammen, sier Frafjord Johnson til NTB.
Fortsatt vet ingen helt hva som skjedde den kvelden midt i desember, da en krangel mellom soldater ble en gnist som antente en hel nasjon. Men i løpet av to døgn hadde en rekke skikkelser i det politiske tetsjiktet hoppet av etter etniske skillelinjer.F
- Folk forteller til NRK i Juba: Sa barn ble slaktet av soldater
Splittet hær
– Vi ble alle overrasket. Dette var det ingen som hadde kunnet forestille seg, sier Frafjord Johnson, som siden 2011 har ledet FN-operasjonen UNMISS i Sør-Sudan.
Soldatene fulgte etter de politiske lederne: De som var dinka, den største folkegruppen, sluttet opp om president Salva Kiir, mens nuerne slo ring om den avsatte visepresidenten Riek Machar.
Uhyggelig fort sto Sør-Sudan på randen av en ny krig.
– En av grunnene til det er at hæren, SPLA, egentlig bare er en samling militsgrupper. Men vi forutså ikke at SPLA ville gå så raskt opp i limingen, erkjenner FN-lederen.
– Lederne sviktet
Samtidig mener hun at krisen skyldes svikt i det sørsudanske lederskapet på alle nivåer.
– Konflikten handler først og fremst om hvordan lederne har håndtert en intern krise i SPLA. Den håndterte de veldig dårlig. Her har alle parter like stor skyld, sier Frafjord Johnson.
Hun orienterte utenriksminister Børge Brende om situasjonen i den ferske nasjonen da han besøkte Juba mandag. Brende reiste videre til Addis Abeba, der han blant annet skal diskutere konflikten med ledere i Den afrikanske union (AU) tirsdag og onsdag.
Selv har Frafjord Johnson den siste tiden måttet tåle kritikk fra alle hold, blant annet fra president Salva Kiir for å blande seg for mye i sørsudansk politikk.
– Jeg hadde et møte med Salva Kiir på fredag, og han har nå sagt offentlig at kritikken har vært basert på misforståelser. Det er det jeg forholder meg til, sier Johnson til NTB.
- Analyse: Slutten for Salva Kiir?
– Tar ikke side
FN er også blitt beskyldt for å støtte den tidligere visepresidenten Riek Machar, blant annet ved å gi opprørssoldater lov til å oppholde seg på FN-basene rundt i
landet. Johnson avviser kritikken helt og holdent.
– FN tar ikke side i saken. Det har vi ikke gjort hittil, og det kommer vi ikke til å gjøre framover, sier hun.
I stedet venter hun på at et løfte om nærmere 3.000 nye soldater skal bli innfridd. Sikkerheten er et stort problem, og soldater, særlig fra opprørssiden, har plyndret en rekke matvarelagre rundt om i landet og beslaglagt flere av FNs kjøretøyer.
– Vi har 76.000 fordrevne i våre baser som vi må ta oss av. Det betyr at vi ikke kan sende ut folk til steder der befolkningen er mest sårbar. Kapasiteten vår er sprengt, sier Frafjord Johnson.