Srakozy Bruni-Sarkozy - Frankrikes president Nicolas Sarkozy og hans kone Carla Bruni forlater et valglokale etter å ha avgitt stemme i det franske presidentvalget søndag. Det ble meldt om en jevn strøm av velgere til stemmelokalene, og valgmannskaper i et distrikt i Paris sa at frammøtet virket like høyt som i 2007, da Sarkozy vant. En langdryg valgkamp hadde skapt frykt for at mange ville sitte hjemme. - Foto: BENOIT TESSIER / Reuters

Frankrikes president Nicolas Sarkozy og hans kone Carla Bruni forlater et valglokale etter å ha avgitt stemme i det franske presidentvalget søndag. Det ble meldt om en jevn strøm av velgere til stemmelokalene, og valgmannskaper i et distrikt i Paris sa at frammøtet virket like høyt som i 2007, da Sarkozy vant. En langdryg valgkamp hadde skapt frykt for at mange ville sitte hjemme.

Foto: BENOIT TESSIER / Reuters

Jevn strøm av velgere til urnene i Frankrike

Valgdeltakelsen i det franske presidentvalget ser ut til å bli godt over 80 prosent, ifølge den belgiske radiokanalen RTBF, og ser dermed ut til å bli høyere enn fryktet på forhånd.

Valginstituttet Ipsos har beregnet deltakelsen til drøyt 80 prosent, mens TNS Sofres mener den var enda et prosentpoeng høyere.

Ved lunsjtid søndag hadde 28,29 prosent av franskmennene avlagt stemme. Det er det nest høyeste frammøtet på denne tiden av valgdagen siden 1981. Utenfor valglokalene var køene lange, til tross for at meningsmålinger har antydet at valgdeltakelsen vil bli lav.

Beregninger fra prognosebyrået IFOP tyder på den samme, positive tendensen, melder nyhetsbyrået AFP.

Klokken 17.00 fransk og norsk tid var oppmøtet estimert til 70,59 prosent. Høyere enn fryktet, men samtidig noe under nivået på samme tid i 2007. Da var deltagelsen 73,87 prosent.

Ifølge beregningene fra IFOP vil valgdeltagelsen nå 80 prosent når valglokalene stenger klokken 20.00 søndag kveld.

Sarkozy stemte

President Nicolas Sarkozy og hans kone Carla Bruni avla stemme i rikmannsstrøket 16. arrondissement vest i Paris, ikke langt fra der de bor.

Sarkozy, som har slitt tungt på meningsmålingene foran valget, snakket ikke med mediefolkene som flokket seg rundt ham, men vinket til andre frammøtte.

Valgmannskaper i et annet distrikt i Paris sa at frammøtet virket like høyt som i 2007, da Sarkozy vant. Mange kommentatorer hadde på forhånd advart om at en langdryg valgkamp kunne svekke frammøtet ved valget, som var lagt til skolenes vårferie.

Satt hjemme

Ikke alle fant det bryet verdt å delta i årets valg.

– Jeg har aldri noen gang sittet hjemme når det har vært valg. Men denne gangen føler jeg ingen særlig entusiasme, og i den økonomiske politikken ser jeg liten forskjell på de to toppkandidatene, sa den 62 år gamle læreren Isabelle Provost til nyhetsbyrået AFP.

De to toppkandidatene er sentrum-høyreorienterte Sarkozy og hans sosialistiske motstander François Hollande. Stemmegivningen i den første omgangen i det franske presidentvalget skulle fortsette til klokken 20 søndag kveld.

(NRK/NTB)

Utvalgte dokumentarer

Norsk dokumentarserie i tre deler. Professor Terje Tvedt har brukt det meste av sitt voksne liv til å forske på Nilen, elven som er livets åre for millioner av mennesker. Nilen renner gjennom elleve land hvor befolkningsvekst, ny teknologi og miljøendringer gjør kampen om vannet stadig mer desperat. I denne serien tar Tvedt en reise gjennom dette gigantiske elvesystemets historie og nåtid, i møte med mennesker og statsledere, fra utløpet i Middelhavet til den hvite Nilens kilde i hjertet av Afrika. (1:3)
Am. dokumentar. Politisk thriller om Sør-Afrikas siste apartheid-president. Frederik Willem de Klerk var en mystisk og svært sammensatt person som gjorde en fascinerende politisk reise. Han var presidenten som slapp Nelson Mandela fri fra fengsel, og fungerte senere som hans visepresident. (The Other Man - F.W. De Klerk and the End of Apartheid in South Africa)
Br. dokumentarserie. I løpet av seks hundre år hadde Det osmanske riket mange ulike leiarar. Rageh Omaar utforskar kontrastane mellom to av dei mest kjende sultanane. Det osmanske riket var eit av dei største og mektigaste imperia i verdshistoria. Vi følgjer utviklinga frå den spede byrjinga på 1200-talet til oppløysinga på midten av 1900-talet. (The Ottomans: Europe's Muslim Emperors) (2:3)