New York-ordfører Michael BloombergScanpix/AFP
Foto: Scanpix/AFP

Ja til ny periode for Bloomberg

New Yorks byråd godkjente torsdag et forslag om å endre reglene slik at borgermester Michael Bloomberg kan stille til valg til enda en periode.

Bloomberg, som ble valgt første gang i 2001 og gjenvalgt i 2005, ønsket å stille til en tredje periode, trass i at reglene ikke åpnet for at han kunne stille til gjenvalg mer enn en gang.

Han sier at hans erfaring fra finanssektoren er viktig for New York i tiden framover.

Michael Bloomberg grunnla i 1981 finans- og nyhetsmarkedsdatabyrået Bloomberg som forer bedrifer og media med finansanalyser og nyheter.

Han skal ha vært den som raget høyest av mulige visepresidentkandidter for John McCain, inntil McCain og sjefstrategen Steve Schmidt bråbestemte seg for Alaska-guvernøren Sarah Plain - som ikke var med på sluttlisten.

Det var også snakk om han ville stille som uavhengig presidentkandidat i valget.

Bloomberg overtok som ordfører i New York etter en annen mulig McCain-kompanjong, Rudy Guiuliani, som ble verdenshelt etter terrorangrepene i 2001 og som nå er nær støttespiller for John McCain.

Les: Siste slag under beltet?

29 rådsmedlemmer i bystyret i New York stemt for å tillate en ny periode, og 22 stemte imot.

Vedtaket gagner også to tredeler av de 51 medlemmene av byrådet som ikke ville ha kunnet stille til gjenvalg om ikke reglene var blitt endret.

(NTB/NRK)

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.