I juni advarte den greske sentralbanken om at Hellas kan komme til å forlate både eurosonen og EU dersom landet ikke oppnår en avtale med sine långivere.
– Mislykkes man med å oppnå en avtale, vil det markere begynnelsen på en smertefull vei som først vil føre til gresk statskonkurs, het det i en uttalelse fra sentralbanken 17. juni.
Videre fastslås følgende:
– Til syvende og sist vil landet forlate eurosonen og mest sannsynlig også EU.
- Les også:
Veto på grunn av navnestrid
Søndag sa det greske folk klart nei til kreditorenes krav. Dersom sentralbankens spådom om EU-«grexit» blir en realitet, kan Makedonia, Hellas nordlige nabo, være ett skritt nærmere EU-medlemskap.
Over 90 prosent av den makedonske befolkningen er for EU-medlemskap. Men gresk veto har vært et hinder for landets EU-drøm helt siden begynnelsen av 2000-tallet.
Krangelens kjerne er navnet Makedonia, som landet tok da det ble selvstendig i 1991, som ledd i oppløsningen av Jugoslavia.
Grekerne mener Makedonia har «stjålet» navnet til Hellas' nordligste region, og frykter at landet i fremtiden kan bruke det til å gjøre hevd på greske områder.
Hellas bruker konsekvent forkortelsen FYROM (Former Yugoslav Republic of Macedonia) om nabolandet.
- Les også:
Ett skritt nærmere EU?
Senest i juni oppfordret Makedonias statsminister EU til å legge press på Hellas, slik at man kan starte medlemskapsforhandlinger.
– Makedonia har vært offer for et urimelig gresk veto i mange år. Jeg tror ikke makedonerne kjenner skadefryd over at EU går opp i limingen, men de føler seg med rette urettferdig behandlet, sier Paal Frisvold, daglig leder i konsulentselskapet Brusselkontoret og forfatter av boken «Mot Europa».
Han understreker at navneproblematikken bare er én av barrierene for makedonsk EU-medlemskap, og nevner korrupsjon og etnisk konflikt som to andre.
Likevel tror Frisvold at Makedonia ville ha vært EU-medlem i dag dersom det ikke hadde vært for Hellas' veto.
- Les også:
– Vil være det siste EU tenker på
Greske Asimina Michailidou, forsker ved Senter for europaforskning (Arena) ved Universitetet i Oslo, tror ikke at makedonsk medlemskap vil stå høyt på EUs agenda dersom Hellas forlater unionen.
– Hvis Hellas melder seg ut vil EU ha store bekymringer. EU-medlemskap for FYROM vil være det siste de tenker på, sier forskeren.
Også hun understreker at gresk kaos og statskonkurs ikke vil være positivt for noen – heller ikke Makedonia. Det slutter Paal Frisvold seg til.
– Det er ingen som har grunn til å feire dersom Hellas forlater EU. Men hvis man ser på holdningen EU har hatt til de andre landene på Balkan, er det tydelig at man ikke vil ha noe annet valg enn å innlemme Makedonia og la landet utvikle seg økonomisk og politisk som EU-medlem, sier Frisvold.
- Les også: