Hopp til innhold

For dette landet kan EU-«grexit» bety EU-ja

Grekernes nei til kreditorenes krav kan føre til at Hellas forlater EU, ifølge den greske sentralbanken. I så fall kan Makedonia være ett skritt nærmere drømmen om EU-medlemskap.

MACEDONIA/CRISIS A boy waves Macedonian flag during an anti-government demonstration in Skopje

FLAGGSTRID: Det er ikke bare navnet Makedonia som har fått Hellas til å se rødt. Også flagget har skapt strid mellom nabolandene. I 1995 måtte solen i det makedonske flagget endres, da Hellas mente det var et gresk symbol.

Foto: OGNEN TEOFILOVSKI / Reuters

I juni advarte den greske sentralbanken om at Hellas kan komme til å forlate både eurosonen og EU dersom landet ikke oppnår en avtale med sine långivere.

– Mislykkes man med å oppnå en avtale, vil det markere begynnelsen på en smertefull vei som først vil føre til gresk statskonkurs, het det i en uttalelse fra sentralbanken 17. juni.

Videre fastslås følgende:

– Til syvende og sist vil landet forlate eurosonen og mest sannsynlig også EU.

Veto på grunn av navnestrid

Søndag sa det greske folk klart nei til kreditorenes krav. Dersom sentralbankens spådom om EU-«grexit» blir en realitet, kan Makedonia, Hellas nordlige nabo, være ett skritt nærmere EU-medlemskap.

Over 90 prosent av den makedonske befolkningen er for EU-medlemskap. Men gresk veto har vært et hinder for landets EU-drøm helt siden begynnelsen av 2000-tallet.

Krangelens kjerne er navnet Makedonia, som landet tok da det ble selvstendig i 1991, som ledd i oppløsningen av Jugoslavia.

Grekerne mener Makedonia har «stjålet» navnet til Hellas' nordligste region, og frykter at landet i fremtiden kan bruke det til å gjøre hevd på greske områder.

Hellas bruker konsekvent forkortelsen FYROM (Former Yugoslav Republic of Macedonia) om nabolandet.

Ett skritt nærmere EU?

Senest i juni oppfordret Makedonias statsminister EU til å legge press på Hellas, slik at man kan starte medlemskapsforhandlinger.

Paal Frisvold

EU-KJENNER: Paal Frisvold ledet Europabevegelsen i Norge fra 2009 til 2013. I 2001 startet han Brusselkontoret, som driver lobbyvirksomhet for norske bedrifter og organisasjoner opp mot EU-systemet. Frisvold har også jobbet med makedonske myndigheter i regi av norsk UD.

Foto: Pressebilde

– Makedonia har vært offer for et urimelig gresk veto i mange år. Jeg tror ikke makedonerne kjenner skadefryd over at EU går opp i limingen, men de føler seg med rette urettferdig behandlet, sier Paal Frisvold, daglig leder i konsulentselskapet Brusselkontoret og forfatter av boken «Mot Europa».

Han understreker at navneproblematikken bare er én av barrierene for makedonsk EU-medlemskap, og nevner korrupsjon og etnisk konflikt som to andre.

Likevel tror Frisvold at Makedonia ville ha vært EU-medlem i dag dersom det ikke hadde vært for Hellas' veto.

– Vil være det siste EU tenker på

Greske Asimina Michailidou, forsker ved Senter for europaforskning (Arena) ved Universitetet i Oslo, tror ikke at makedonsk medlemskap vil stå høyt på EUs agenda dersom Hellas forlater unionen.

– Hvis Hellas melder seg ut vil EU ha store bekymringer. EU-medlemskap for FYROM vil være det siste de tenker på, sier forskeren.

Asimina Michailidou

HANDELSPARTNERE: Asimina Michailidou, forsker ved Senter for europaforskning (Arena) ved UiO, mener at en eventuell EU-«grexit» også vil være alvorlig for Makedonia. - Mange grekere drar til Makedonia for å handle billigere varer, forteller forskeren.

Også hun understreker at gresk kaos og statskonkurs ikke vil være positivt for noen – heller ikke Makedonia. Det slutter Paal Frisvold seg til.

– Det er ingen som har grunn til å feire dersom Hellas forlater EU. Men hvis man ser på holdningen EU har hatt til de andre landene på Balkan, er det tydelig at man ikke vil ha noe annet valg enn å innlemme Makedonia og la landet utvikle seg økonomisk og politisk som EU-medlem, sier Frisvold.

SISTE NYTT

Siste nytt