– Tyskland har ingen rett til å belære andre

I et intervju med den tyske avisen Die Zeit fyrer den franske økonomen av en kraftig salve mot Tyskland og deres urokkelige linje mot den gjeldstyngde eurosonekollegaen Hellas.

Han mener at Tyskland – av alle – ikke bør holde igjen når det gjelder å hjelpe Hellas.

• Les også: Tre spørsmål og svar om Hellas-krisen

Gjeldsbyrde

Piketty forteller at han under arbeidet med sin storselgende bok «Kapitalen i det 21. århundre» oppdaget at Tyskland er det beste eksemplet på et land som aldri har tilbakebetalt sin egen utenlandsgjeld – verken etter 1. eller 2. verdenskrig.

– Samtidig har landet regelmessig fått andre til å bla opp, for eksempel etter den fransk-prøyssiske krig i 1870. Da led Frankrike i flere tiår under denne gjeldsbyrden.

– Når jeg hører tyskerne si at de holder en veldig høy moral rundt gjeld, og at de har en sterk tro på at den skal tilbakebetales, så tenker jeg: For en stor vits! Tyskland er det landet som aldri har tilbakebetalt gjelden sin. De har ingen rett til å belære andre land, sier han.

• Les også: Piketty i Oslo
• Les også: Her presses Kjos av kjendisøkonomen

Høy statsgjeld

Piketty sier at historien viser oss at det finnes to måter å betale tilbake gjeld på. Den ene er via streng budsjettdisiplin og lang nedbetalingstid. Den andre metoden er hva Tyskland gjorde etter krigen: Inflasjon, egen skatt på privat rikdom, samt gjeldssletting.

Han sier at Tysklands statsgjeld var to ganger deres bruttonasjonalprodukt (BNP) i 1945, men at den 10 år senere var redusert til bare en femdel av BNP. I 1953 ble 60 prosent av Tysklands utenlandsgjeld strøket.

– Verken Frankrike eller Tyskland ville ha klart denne utrolig raske gjeldsreduksjonen gjennom den disiplinen som vi i dag anbefaler til Hellas.

• Les også: Lange køer utenfor minibankene dagen derpå
• Les også: Børsfall etter Hellas-nei

Dannet på gjeldslette

Han avfeier det som tull at gjeldsreduksjonen for Tyskland skyldtes at man ville unngå samme tabbe som man gjorde etter 1. verdenskrig – nemlig at høy gjeldsbyrde banet vei for den frustrasjonen og det sinnet som skapte nazismen.

– Gjeldsslettingen etter 2. verdenskrig handlet ikke om moralsk klarsynthet. Det var en rasjonell politisk og økonomisk beslutning. De skjønte at etter en stor krise trengte folk å se lyst på framtiden. Vi kan ikke forvente at nye generasjoner må betale i flere tiår for tabbene som foreldrene gjorde, sier han, og slår fast at de unge i Hellas i dag ikke bærer noe mer ansvar for sine forgjengeres gjerninger enn unge tyskere gjorde på 1950- og 60-tallet.

– Europa ble dannet på gjeldslette og investering i framtiden. Ikke ideen om endeløs syndsforlatelse, sier han.