Hvis Hillary Clinton kommer helskinnet gjennom ”Super-Tuesday”, blir nominert i august og vinner valget i november flytter hun og ektemannen Bill tilbake til 1600 Pennsylvaia Avenue den 20. januar 2009, på dagen åtte år etter at de flyttet ut.
Mens mange amerikanere har ment at Hillary er sin egen verste fiende, skifter stadig flere nå oppfatning: Bill blir brukt mot hennes kandidatur.
Eks-presidenter
USAs presidenter har til nå vært godt voksne, hvite menn. Når de går av dyrker de helst sitt otium og respekterer at en annen har overtatt.
Mange av dem dør i løpet av få år og det er sjelden eks-presidenter har noen rolle ut over nettopp det.
Etter at Gerald Ford døde for et drøyt år siden er det for tiden tre eks-presidenter i live: Jimmy Carter (1977-1981), George H.W. Bush (1989-1993) og Bill Clinton 1993-2001.
Jimmy Carter har i et kvart århundre engasjert seg i menneskerettigheter, demokratiske valgprosesser og fredsspørsmål. Han fikk Nobels fredspris og er gjennomgående mer respektert i USA nå enn da han var president.
Og amerikanerne likte at George H.W. Bush og Bill Clinton sto sammen og jobbet for tsunamiofrene i Asia og orkanofrene i New Orleans.
De hevet seg over partipolitikken og fikk økt respekt.
Bill – tilbakefall og ikke come-back?
For det er slik de helst ser dem, amerikanerne. Eks-presidenter som elderly statesmen som med utstråler verdighet og utviser klokskap.
De har et slags romantisk-nostalgisk forhold til de tidligere presidentene. Derfor har de trøbbel med Bills nye rolle.
Amerikanerene har lagt Monica Lewinsky-skandalen bak seg og hyller i dag den tynnere og gråere 61-åringen. De minnes et tryggere Amerika mellom Den Kalde Krigen og the War on Terror. Et lettere USA etter at kommunistspøkelse hadde avgått ved døden, før islamske fundamentalister ble det nye fiendebildet.
Slik vil de ha det, så når eks-presidenten stiger ned fra pidestallen og driver valgkamp for sin hustru blir de forvirret.
Når han sår tvil om Barack Obamas motiver og antyder at han er en svart kandidat og – underforstått – ikke en amerikansk kandidat blir mange skuffet.
Når han skjeller ut journalister og blir irritert på ”møteplagere” lurer de på om de egentlig vil ha ham tilbake i Det hvite hus i det hele tatt.
”Mørk side”
Det politiske ikonet Bill Clinton skyter seg selv i foten når han hverdagsliggjør seg selv på denne måten.
Han viser sine ”mørke sider” som hans stabssjef Leon Panetta kalte det.
Washington Post viser til en meningsmåling der amerikanske velgere ikke har mistet respekten for Bill Clinton etter de både smålige og verdslige reaksjonene i valgkampen.
Men når de svarer på om de vil ha ham tilbake i Det Hvite Hus, denne gang som ”First Husband” så svarer 50 prosent ”ja” i dag, mot 60 prosent i september.
Så Hillary Clinton må finne balansepunktet der den politiske sjarmøren Bill kan kaste glans over hennes selvstendige kandidatur, og ikke plassere ham i et glasshus der han sitter og kaster stein.
Bill Clinton som ”first husband”
En stund var det en fordel å være to: Stemte man på Hillary fikk man to i stedet for én.
Nå er det Hillary for alle pengene, mens Bill bare er en slags bonus. De er tross alt gift og velger de henne, så får de ham i tillegg.
Det har vært antydet at hans fremtidige rolle blir å være en slags reisende goodwill ambassadør på vegne av sjefen.
En populær gjest i fremmede hovedsteder der han skal gjenreise tilliten til USA. Ingen dum idé.
Men når han tar aktivt del i valgkampen og går inn i den - da blir velgerne skeptiske. Veien til å tro at ved å stemme på Hillary så velger de en tredje periode med Bill Clinton er kort.
Det er et problem for Hillarys kampanje at trumfkortet den ene dagen er joker, og den neste dagen er svarteper.
Les også:
Les også:
Les:
Se: