Hillary Clinton - Foto: Jeff Roberson / AP
Foto: Jeff Roberson / AP

D-dag for Hillary?

Hillary Clintons kandidatur kan oppleve en ny vår, skriver NRKs kommentator.

Kommentar: Wenke EriksenNRK
Foto: NRK

Først var det supertirsdagen i februar som skulle avgjøre det.

Nå er det tirsdagens primærvalg i de folkerike delstatene Texas og Ohio som kan gi det endelige svar på hvem som blir demokratenes presidentkandidat. Eller kanskje ikke?

Etter elleve strake tap i nominasjonsvalgene regner de fleste med at det er "vinn eller forsvinn" for Hillary Clinton nå.

Hillary Clinton (D)

Bill Clinton driver valgkamp for kona i Greenville, South Carolina. - Også Bill Clinton innrømmer at det kan bli vanskelig nå. - Foto: WIN MCNAMEE / AFP

Også Bill Clinton innrømmer at det kan bli vanskelig nå.

Foto: WIN MCNAMEE / AFP

Innrømmer vanskene

Kaprer hun ikke en overbevisende seier i en av - og helst begge - storstatene på tirsdag, er tiden nok kommet for å kaste kortene i kampen om å bli demokratenes presidentkandidat.

Selv hennes mest trofaste tilhenger, ektemannen Bill, innrømmer at det blir svært vanskelig å vinne partinominasjonen uten seier i Texas og Ohio.

Men er det en ting denne valgkampen har vist, så er det at ingenting kan tas for gitt. Heller ikke at Hillary Clinton bøyer seg for presset fra dem som mener at hun må trekke seg fra valgkampen hvis ikke det går hennes vei på tirsdag - for partiets skyld.

Har kranglet for lenge

- Jeg er redd for at denne kranglingen mellom de to utmerkede senatorene Clinton og Obama har pågått for lenge, sa deres tidligere rival i valgkampen, guvernør Bill Richardson, til det politiske talkshowet "Face The Nation" på CBS søndag.

Dette er Bill Richardson

Clinton og Obama - Tiden er inne for å samle seg bak én kandidat og satse alt på den egentlige valgkampen mot republikanernes John McCain, mener Bill Richardson. - Foto: AARON JOSEFCZYK / REUTERS

Tiden er inne for å samle seg bak én kandidat og satse alt på den egentlige valgkampen mot republikanernes John McCain, mener Bill Richardson.

Foto: AARON JOSEFCZYK / REUTERS

Han mener at den som har en klar ledelse i antall delegatstemmer etter tirsdagens valg i Texas, Ohio, Vermont og Rhode Island bør bli partiets kandidat. Han er ikke den eneste som sier rett ut at tiden er inne for å samle seg bak én kandidat og satse alt på den egentlige valgkampen mot republikanernes John McCain.

Verken Obama eller Clinton har mulighet til å nå det magiske tallet på 2025 delegater som trengs for å sikre seg partinominasjonen etter tirsdagens primærvalg. I dag har han 1369 delegater bak seg mot hennes 1267. Fordi demokratene fordeler delegatstemmer proporsjonalt, kommer begge til å øke.

Men hvis ikke Clinton gjør det svært bra på tirsdag i både Texas og Ohio, regner de fleste med at hun kommer til å miste flere og flere av superdelegatene som har støttet henne til nå. De står nemlig fritt til å skifte side underveis for å komme i takt med folkemeningen.

Barack Obama (D)

"Comeback kid"

De fleste meningsmålinger viser at Hillary Clinton har en liten ledelse i Ohio, mens det er dødt løp mellom henne og Barack Obama i Texas.

De fleste mener at det ser mørkt ut for Clinton og at primærvalgene på tirsdag kan bety slutten på hennes forsøk på å bli USAs første kvinnelige president.

Men skulle hun trosse oddsen og vinne stort på tirsdag, kan Clintons kandidatur oppleve en ny vår.

For det er ingenting amerikanske velgere liker bedre enn en "comeback kid". Bare spør Bill.

(NRK)

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.