I et foredrag for ansatte i Utenriksdepartementet, NORAD og Fredskorpset i Oslo onsdag, takket han dem for innsatsen. Han mener Norge viser hvordan man kan bruke rikdommen på en god måte både ute og hjemme
– Hver gang dere tar imot en flyktning, hver gang dere finansierer et program som styrker kvinners økonomi, eller går i partnerskap med organisasjoner, lokale folk eller næringsliv, er dere med på å skape en verden som kan håndtere ungdomsledighet, økonomisk ulikhet og utrygghet, sa han.
- Se også:
Clinton er kjent som en av verdens dyreste foredragsholdere, med stykkpris opp mot 1 million kroner per foredrag. Han holdt imidlertid onsdagens foredrag gratis, ifølge VG.
– Hjerte og viljestyrke
69-åringen påpekte at han, både som president og i det internasjonale arbeidet etter at han gikk av i 1999, har fått anledning til å se hvordan Norge jobber. Han mener landet «kjemper over sin vektklasse».
– Det er ikke på grunn av alle oljepengene, men på grunn av det dere gjør med dem. Dere viser at det er mulig å forene sosial rettferdighet med økonomisk framskritt. Det er mulig å forene et stort hjerte med viljestyrke, sa han.
Han mener også at Norge står for en følelse av fellesskap – at man uavhengig av politisk ståsted ser at man møter motgang og medgang sammen.
Ubetalt PR-mann
– Jeg er deres viktigste, ubetalte PR-mann, sa han til latter fra salen.
Han oppfordret tilhørerne til å se på seg selv som en del av «The How Business» – som finner ut hvordan man kan gjøre ting bedre, raskere og billigere enn før.
– Hvorfor vil ikke alle være som Norge? undret han i en tale fri for manus og hvor han var innom både IS' herjinger, de store inntektsforskjellene i verden, så vel som republikanere som velger å ikke høre på forskernes klimaadvarsler.
Clinton gikk av etter åtte år som president i 1999. Siden har han vært opptatt av saker som bekjempelse av aids og fattigdom, etnisk og religiøs konflikt og klimaspørsmål.
– Etter at jeg forlot Det hvite hus, har jeg forsøkt å bidra til å løse problemer jeg er opptatt av. Det er mye jeg er opptatt av, men jeg har ingen innflytelse lenger, vedgikk han smilende, før han la til:
– Det fine med å være ekspresident er at du kan si det du vil. Det triste er at ingen bryr seg om det, med mindre kona di er presidentkandidat, fortsatte han.