Eksperter tror ikke Russland vil stenge av gassen

I de tidligere Sovjet-statene ved Østersjøen, som i dag er NATO- og EU-medlemmer, er flere urolige for de økonomiske konsekvensene av en tilspisset konflikt med Russland etter annekteringen av Krim-halvøya.

Hva skjer for eksempel hvis naboen i øst svarer på vestlige sanksjoner med strafftiltak på handel, eller stanser forsyningen av varer og naturgass?

– Russland kan ikke bruke energi som våpen, sa USAs visepresident Joe Biden under et besøk i Litauens hovedstad Vilnius onsdag.

Biden slo fast at landene i området trenger mer enn én tilbyder av energi. Latvias president Andris Berzins sa at de tre baltiske statene nå, etter hendelsene i Ukraina, må rette stor oppmerksomhet mot transport og lagring av gass.

• LES OGSÅ: Forsker: – Dette er en ren annektering

– Et av de kraftigste virkemidlene

Dag Harald Claes, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og ekspert på internasjonal energipolitikk, forstår bekymringen:

– Hvis det utvikler seg en tilspisset handelskonflikt mellom EU og Russland, er gasseksporten et av de kraftigste virkemidlene Russland har, sier Claes til NRK.

– De baltiske landene og en del av de andre østeuropeiske landene er mer utsatt, fordi de er mer avhengig av russisk gass til sin energiforsyning enn mange andre land i Europa, forklarer han.

Flere europeiske land er nokså avhengig av russisk gass.

– På kort sikt vil en stopp i russiske gassleveranser få umiddelbare konsekvenser. Det som er spesielt med denne gasshandelen, er at gassen går i rør fra gassfeltet og helt ut til komfyrene. Dersom den kuttes, er det rett og slett vanskelig å få laget mat og drevet oppvarming i deler av Europa, utdyper Claes.

• LES OGSÅ: Lavrov: Sanksjonene vil få konsekvenser
• BAKGRUNN: Derfor er Krim så viktig

– Overdreven frykt

Øystein Noreng, professor i petroleumsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, tror på sin side ikke at de baltiske landene vil få problemer med russisk gasstopp.

– Jeg tror den frykten er temmelig overdrevet. Jeg ser ingen grunn til at Russland skal søke enda flere problemer enn landet har nå. De tre baltiske landene er i likhet med Finland medlem av EU, og jeg tror ikke Russland ønsker mer konflikt med EU, sier Noreng til NRK.

– Det er kanskje naturlig at de baltiske landene frykter Russland litt på refleks, men det er ingenting som tyder på at russerne ønsker mer vansker enn de har, legger han til.

• BAKGRUNN: Kald krig? Hva var nå det igjen?

Etter det Noreng vet, har det aldri vært brudd i gassforsyningen til de baltiske landene eller Finland, eller i transitten av russisk gass gjennom Hviterussland og Polen til Tyskland og andre land i Vest-Europa. Riktignok har gassforsyningene gjennom Ukraina vært brutt to ganger, fordi Ukraina ikke betalte for gassen. Det fikk konsekvenser for gassleveranser til Sør-Tyskland.

– Nå har det kommet nye gassrørledninger gjennom Østersjøen, i tillegg til rørledningene gjennom Hviterussland og Polen, minner BI-professoren om.

– Russland har vært flinke til å levere, og dessuten er Russland et stort marked for tysk eksport og tyske investeringer. For Russland betyr eksporten til Tyskland inntekter som de igjen kan bruke til å kjøpe tyske varer. Dette er noe svært mange overser, forklarer Noreng.

(Saken fortsetter under bildet)

Tysk-russisk gjensidighet

Hvis det skulle utvikle seg til en konflikt mellom Russland og EU, vil begge sider bli tapere, mener professor Claes.

– En ting er at Russland kan stoppe gasseksporten. Men Russland er også avhengig av import fra europeiske land, kanskje særlig Tyskland, og de er delvis også avhengig av inntektene fra gasseksporten, sier professoren.

Handelsrelasjonen mellom EU og Russland, inkludert energihandelen, er svært preget av gjensidig avhengighet, slår han fast. Dette gjelder spesielt i forholdet mellom Russland og Tyskland, etter flere år med gode forbindelser politisk og handelsmessig.

Polske politikere har i forbindelse med Krim-situasjonen ytret misnøye med Tyskland, som de mener har gjort seg altfor avhengig av leveranser av russisk gass.

– Det er noen ideologer og kalde krigere som sier at vi ikke skal handle med Russland. Tyskland og Russland har en langsiktig og gjensidig interesse av å handle med hverandre, og det er i hele Europas interesse å ikke ha noen konfrontasjon med Russland, mener Noreng, og legger til at ingen ting tyder på at Russland har begitt seg ut på et krigstokt vestover etter hendelsene på Krim.

Norsk dilemma

En handelskonflikt med Russland kan både åpne muligheter for norsk gasseksport, og skape hodebry, tror professor Claes.

– Hvis Russland blir en syndebukk, og de europeiske landene ønsker å frigjøre seg fra leveranser av russisk gass, kan de be Norge om å levere mer gass. Men det kan også hende at EU-landene søker seg bort fra gassen som sådan, sier professoren.

(Saken fortsetter under bildet)

På kort sikt er det ikke så lett å gjøre seg mindre avhengig av russisk gass, mener Claes, som likevel trekker frem mulighetene på mellomlang sikt: Billig amerikansk kull har enkelte steder i Europa begynt å erstatte gass i elektrisitetsproduksjon, og i flere land er det en betydelig satsing på nye og fornybare energikilder som sol- og vindkraft.

I så fall vil det kunne bety en nedtrapping av gassforbruket på generell basis i Europa, noe som selvfølgelig også rammer den norske gasseksporten.

– Her har Norge et dilemma: Vi er konkurrenter med russerne, men vi har også en felles interesse med russerne om å holde interessen for å kjøpe gass oppe, sier Claes.

– Norge har ikke gassen

– Vi kan ikke bare skru på kranen og erstatte Russland, fastslår Noreng.

Han forklarer at Norge i dag ikke har store nok gassvolumer som vi kan tilby markedet, og at hovedutfordringen er å opprettholde volumet av gasseksporten. Selv om det kan finnes mye gass igjen i norske områder, vil det ta tid og kreve store investeringer å finne gassfeltene, bygge installasjoner og ta den til markedet, påpeker BI-professoren.

– Det er mulig på lengre sikt, hvis forholdet til Russland forblir dårlig, at andre land kan spørre Norge om å tilby mer gass. Det kan også komme noe gass fra USA og mer fra Nord-Afrika. Men ingen på kontinentet vil betale bedre for norsk enn for russisk gass, bare fordi den er norsk, sier Noreng.

– Det beste Europa kan gjøre, er å bygge ut det interne gassnettet. Slik kan det bli en friest mulig handel med gassen, og slik blir risikoen lettest å fordele på hele området. Det er ikke gjort ennå, påpeker han.