En kunde i frukt- og grønnsaksavdelingen i en matbutikk i Sydney - KRAV TIL UTSEENDET: En av årsakene til matsløsingen er at butikker forlanger å få kjøpe kosmetisk perfekte matvarer fra produsentene. Bare grønnsaker med et pent nok utseende havner i butikkene. - Foto: DANIEL MUNOZ / Reuters

KRAV TIL UTSEENDET: En av årsakene til matsløsingen er at butikker forlanger å få kjøpe kosmetisk perfekte matvarer fra produsentene. Bare grønnsaker med et pent nok utseende havner i butikkene.

Foto: DANIEL MUNOZ / Reuters

Ny rapport: – Opp til halvparten av verdens mat kastes

Opp til halvparten av all maten som produseres i verden, to milliarder tonn, kastes. Det viser en ny rapport.

Av de fire milliarder tonnene med mat som blir produsert hvert år, blir mellom 30 og 50 prosent aldri spist, ifølge rapporten «Global Food; Waste Not, Want Not» fra britiske Institution of Mechanical Engineers.

– Årsakene til denne situasjonen strekker seg fra dårlige løsninger på ingeniør- og landbrukssiden, til utilstrekkelig infrastruktur for transport og lagring, til at matbutikker forlanger kosmetisk perfekte matvarer og at de oppmuntrer forbrukerne til å kjøpe mer enn de trenger gjennom «kjøp-én-og-få-én-gratis-tilbud», sier Tim Fox i organisasjonen til nyhetsbyrået AFP.

En mann spiser foran en kampanjeplakat mot matsløsing i Bern, Sveits - STORE PENGER: En gjennomsnittlig husholdning i Sveits kaster mat verdt 2010,27 sveitsiske franc i året, heter det i denne kampanjen. Det tilsvarer omtrent 12.150 norske kroner i året. - Foto: PASCAL LAUENER / Reuters

STORE PENGER: En gjennomsnittlig husholdning i Sveits kaster mat verdt 2010,27 sveitsiske franc i året, heter det i denne kampanjen. Det tilsvarer omtrent 12.150 norske kroner i året.

Foto: PASCAL LAUENER / Reuters

Storbritannia pekes ut som ett av de verste landene. Der blir så mye som 30 prosent av grønnsaker ikke innhøstet fordi de ikke har riktig fasong, og fordi matbutikkene følgelig ikke vil selge dem.

– Forbløffende mengde

I Norge kaster vi mat for mellom 10 og 11 milliarder kroner hvert år, noe som tilsvarer 2000 kroner per innbygger.

Halvparten av maten som kjøpes i Europa og USA kastes av forbrukerne, ifølge den britiske rapporten.

– Mengden mat som blir kastet og går tapt verden over, er forbløffende, sier Fox i Institution of Mechanical Engineers.

– Dette er mat som kunne vært brukt til å fø verdens voksende befolkning, og de som sulter i dag, fastslår han.

FN anslår at verdens befolkning vil øke til 9,5 milliarder innen 2075, altså blir det tre milliarder flere enn i dag som skal ha mat.

(Saken fortsetter under bildet)

Den britiske forfatteren og aktivisten Tristram Stuart serverer mat i Paris - SLØSE-MARKERING: Den britiske forfatteren og aktivisten Tristram Stuart serverer mat laget av grønnsaker matbutikker ikke vil kjøpe, under en markering mot matsløsing i oktober 2013 i Paris. Stuart ble tildelt den norske Sofieprisen i 2011. - Foto: KENZO TRIBOUILLARD / Afp

SLØSE-MARKERING: Den britiske forfatteren og aktivisten Tristram Stuart serverer mat laget av grønnsaker matbutikker ikke vil kjøpe, under en markering mot matsløsing i oktober 2013 i Paris. Stuart ble tildelt den norske Sofieprisen i 2011.

Foto: KENZO TRIBOUILLARD / Afp

Ressurser presses

Fox mener det også er unødvendig sløsing med jord-, vann- og energiressursene som brukes i produksjon, prosessering og distribusjon av maten.

Ifølge rapporten går 550 milliarder kubikkmeter vann i verden hvert år til spille, da det brukes til å dyrke vekster som aldri blir spist.

– Siden vann, land og energiressurser er under økende press fra konkurrerende menneskelige krav, har ingeniører en svært viktig rolle for å forhindre tap av mat og sløsing, ved å utvikle mer effektive måter å dyrke, transportere og lagre mat, fastslår Fox.

Organisasjonen hans mener at myndigheter, utviklingsorganisasjoner og sammenslutninger som FN må jobbe sammen for å endre folks tankesett om sløsing, og å fortelle bønder, matprodusenter, matbutikker og forbrukere at de ikke skal sløse.

Flere utenriksnyheter

Utvalgte dokumentarer

Japansk dokumentar. Kvar og når oppstod det første livet på jorda? Ein stor studie blei nylig starta for å løyse dette store biologiske mysteriet. Forskarane undersøker havområde djupare enn 1000 meter. Hydrotermiske opningar i havbotnen på desse djupa støyter ut vatn med temperaturar over 300 gradar. Teorien er at dette miljøet truleg er nesten det same som da livet blei til på jorda for fire milliardar år sidan. (Deep Sea Expedition - Searching for Life's Origin)
Hassan Dhuhulow kom til Norge da han var en ung gutt. I fjor deltok han i en brutal nedslakting av tilfeldige mennesker på kjøpesenteret Westgate i Nairobi. Minst 67 mennesker døde. Hva fikk Dhuhulow til å reise fra en rolig, norsk småby for å bli terrorist? Når ble han radikalisert? Vi har fulgt i hans fotspor, og møtt ofrene og de etterlatte i Nairobi.
Norsk dokumentar. Førstkommende søndag går 143 millioner brasilianere til valgurnene i den avgjørende omgangen i årets presidentvalg. Kampen står mellom venstresidens kandidat, president Dilma Rouseff, og sentrum-høyre-kandidaten Aecio Neves. Mye står på spill - også for norsk industri, som har investert store summer i Brasil.