En kunde i frukt- og grønnsaksavdelingen i en matbutikk i Sydney - KRAV TIL UTSEENDET: En av årsakene til matsløsingen er at butikker forlanger å få kjøpe kosmetisk perfekte matvarer fra produsentene. Bare grønnsaker med et pent nok utseende havner i butikkene. - Foto: DANIEL MUNOZ / Reuters

KRAV TIL UTSEENDET: En av årsakene til matsløsingen er at butikker forlanger å få kjøpe kosmetisk perfekte matvarer fra produsentene. Bare grønnsaker med et pent nok utseende havner i butikkene.

Foto: DANIEL MUNOZ / Reuters

Ny rapport: – Opp til halvparten av verdens mat kastes

Opp til halvparten av all maten som produseres i verden, to milliarder tonn, kastes. Det viser en ny rapport.

Av de fire milliarder tonnene med mat som blir produsert hvert år, blir mellom 30 og 50 prosent aldri spist, ifølge rapporten «Global Food; Waste Not, Want Not» fra britiske Institution of Mechanical Engineers.

– Årsakene til denne situasjonen strekker seg fra dårlige løsninger på ingeniør- og landbrukssiden, til utilstrekkelig infrastruktur for transport og lagring, til at matbutikker forlanger kosmetisk perfekte matvarer og at de oppmuntrer forbrukerne til å kjøpe mer enn de trenger gjennom «kjøp-én-og-få-én-gratis-tilbud», sier Tim Fox i organisasjonen til nyhetsbyrået AFP.

En mann spiser foran en kampanjeplakat mot matsløsing i Bern, Sveits - STORE PENGER: En gjennomsnittlig husholdning i Sveits kaster mat verdt 2010,27 sveitsiske franc i året, heter det i denne kampanjen. Det tilsvarer omtrent 12.150 norske kroner i året. - Foto: PASCAL LAUENER / Reuters

STORE PENGER: En gjennomsnittlig husholdning i Sveits kaster mat verdt 2010,27 sveitsiske franc i året, heter det i denne kampanjen. Det tilsvarer omtrent 12.150 norske kroner i året.

Foto: PASCAL LAUENER / Reuters

Storbritannia pekes ut som ett av de verste landene. Der blir så mye som 30 prosent av grønnsaker ikke innhøstet fordi de ikke har riktig fasong, og fordi matbutikkene følgelig ikke vil selge dem.

– Forbløffende mengde

I Norge kaster vi mat for mellom 10 og 11 milliarder kroner hvert år, noe som tilsvarer 2000 kroner per innbygger.

Halvparten av maten som kjøpes i Europa og USA kastes av forbrukerne, ifølge den britiske rapporten.

– Mengden mat som blir kastet og går tapt verden over, er forbløffende, sier Fox i Institution of Mechanical Engineers.

– Dette er mat som kunne vært brukt til å fø verdens voksende befolkning, og de som sulter i dag, fastslår han.

FN anslår at verdens befolkning vil øke til 9,5 milliarder innen 2075, altså blir det tre milliarder flere enn i dag som skal ha mat.

(Saken fortsetter under bildet)

Den britiske forfatteren og aktivisten Tristram Stuart serverer mat i Paris - SLØSE-MARKERING: Den britiske forfatteren og aktivisten Tristram Stuart serverer mat laget av grønnsaker matbutikker ikke vil kjøpe, under en markering mot matsløsing i oktober 2013 i Paris. Stuart ble tildelt den norske Sofieprisen i 2011. - Foto: KENZO TRIBOUILLARD / Afp

SLØSE-MARKERING: Den britiske forfatteren og aktivisten Tristram Stuart serverer mat laget av grønnsaker matbutikker ikke vil kjøpe, under en markering mot matsløsing i oktober 2013 i Paris. Stuart ble tildelt den norske Sofieprisen i 2011.

Foto: KENZO TRIBOUILLARD / Afp

Ressurser presses

Fox mener det også er unødvendig sløsing med jord-, vann- og energiressursene som brukes i produksjon, prosessering og distribusjon av maten.

Ifølge rapporten går 550 milliarder kubikkmeter vann i verden hvert år til spille, da det brukes til å dyrke vekster som aldri blir spist.

– Siden vann, land og energiressurser er under økende press fra konkurrerende menneskelige krav, har ingeniører en svært viktig rolle for å forhindre tap av mat og sløsing, ved å utvikle mer effektive måter å dyrke, transportere og lagre mat, fastslår Fox.

Organisasjonen hans mener at myndigheter, utviklingsorganisasjoner og sammenslutninger som FN må jobbe sammen for å endre folks tankesett om sløsing, og å fortelle bønder, matprodusenter, matbutikker og forbrukere at de ikke skal sløse.

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

Ty. dokumentarserie. 100 år etter at krigen braut ut, får vi ei ny historie om dei grufulle åra, ikkje fortalt gjennom makthavarane, men slik 14 personar har skildra opplevingane sine. Dei åtte episodane er sett saman av oppdikta scener, gamle arkivklipp og animasjonar. I første episode er 14 år gamle Marina saman med faren, som er oberst, på ei togreise til fronten. Kunstnaren Käthe Kollwitz og mannen hennar må sjå at sonen deira på 17 vervar seg som soldat til krigen. (Tagebücher des Ersten Weltkrieges) (1:8)
Norsk dokumentar fra 2009. I 2008 dro Anja Breien til Irak for å følge jesidiene, et folk som bekjenner seg en ur-religion etablert før kristendom og islam fikk fotfeste. Deres hellige sted er Lalish Tempel i irakisk Kurdistan, i et dalføre som jesidiene tror var Paradisets dal. Der tilber de solen og ilden, og deres historie overleveres muntlig. Jesidiene er forsøkt utslettet gang på gang gjennom århundrer, i dag aktualisert gjennom trusselen fra ISIL.
Ty. dokumentar. Et sterkt vitnesbyrd fra krigen i Syria. Regissør Talal Derki følger to kamerater som har fått livet snudd på hodet av borgerkrigen: Basset, 19 år, er fotballspiller og sanger. Ossama på 24 er fotograf og pasifist. De drømmer om å få fjernet Bashar al-Assad og demonstrerer for frihet og demokrati. Men når konflikten blir mer voldelig, blir de unge også mer opprørske og tar til våpen. Filmen vant prisen for beste dokumentar på Sundance Film Festival. (Return to Homs)