Vel vitende om hvor vanskelig det vil være å få Kongressen med på en del av tiltakene han ønsker å gjennomføre, gjorde han det samtidig klart at han i økende grad akter å styre etter dekret, noe andre statsledere vanligvis høster kritikk fra USA for å gjøre.
Ved hjelp av dekret, som ikke trenger godkjenning i Kongressen, akter Obama blant annet å heve minstelønnen for offentlig ansatte fra 44 til rundt 62 kroner timen.
Men tiltaket vil kun gjelde nye ansettelser for føderale myndigheter. Dermed vil under to millioner av USAs befolkning merke noe til endringen i minstelønnen.
LES OGSÅ:
Aldri hatt det bedre
– Etter fire år med økonomisk vekst, er bedriftenes inntjening og aksjekursene sjeldent høye og de som sitter på toppen har aldri hatt det bedre, sa Obama.
– Men gjennomsnittslønningene er knapt endret og skillene har blitt større.
– Det er et kaldt og hardt faktum at selv om økonomien nå er i ferd med å bedres, så må mange amerikanere arbeide mer enn noensinne for å få endene til å møtes. Og altfor mange har ikke arbeid i det hele tatt, fortsatte han.
Med tre år igjen i Det hvite hus, oppfordrer Obama amerikanerne, og da særlig de folkevalgte i Kongressen, til å slutte opp om hans politikk.
– La dette bli et handlingens år. Det de fleste amerikanerne håper på, er at vi som er til stede her skal fokusere på deres liv, på deres håp og ønsker, sa Obama.
Konkrete tiltak
– Det som forener innbyggerne i dette landet, uavhengig av rase, religion og parti, unge og gamle, rike og fattige, er den enkle og dype troen på at alle har like store muligheter, oppfatningen om at dersom du arbeider hardt nok og tar ansvar, så kan du også komme deg opp og fram, sa Obama.
– Det jeg har å tilby i kveld, er et sett konkrete, praktiske forslag som vil få fart på veksten, styrke middelklassen og gi flere muligheten til å klatre opp i middelklassen.
– Noen av disse tiltakene vil kreve Kongressens tilslutning, og jeg er beredt til å samarbeide med dere alle, fortsatte han.
– Men USA står ikke stille, og det gjør heller ikke jeg. Der jeg kan sette i verk tiltak uten at ny lovgiving er påkrevd, for å gi flere amerikanske familier muligheter, så akter jeg å gjøre dette, sa Obama.
Guantánamo igjen
Obama lovde også nok en gang å stenge Guantánamo-leiren USAs fangeleir på Guantánamo-basen innen utgangen av året.
Alt under valgkampen i 2008 lovet Obama å stenge den omstridte fangeleiren som huser terrormistenkte fra hele verden.
Kort tid etter at han flyttet inn i Det hvite hus i januar 2009 gjentok han løftet, men fem år senere sitter fortsatt over 150 fanger innesperret i leiren.
Fangene får ikke prøve sine saker for en domstol, og noen av dem har sittet innesperret i over ti år.
– Nå når krigen i Afghanistan går mot slutten, er dette året der Kongressen må oppheve restriksjonene mot å overføre fanger slik at vi kan stenge fengselet i Guantánamo, sa Obama i sin tale om rikets tilstand.
– Vi kan ikke bare møte terrorisme ved hjelp av etterretning og bruk av militærmakt, men må være lojale overfor idealene i grunnloven vår og være et forbilde for resten av verden, fortsatte han.
USA har høstet sterk internasjonal kritikk for fangebehandlingen i Guantánamo-leiren, og kritikere både i og utenfor USA har kalt fangeleiren en skamplett.
LES OGSÅ:
Bekymret over al-Qaidas utbredelse
Terrornettverket Al Qaida består og slår røtter i stadig nye deler av verden, advarer president Barack Obama.
USA har langt på vei har lyktes i å knuse lederstrukturen i Al Qaida, men avleggere av terrornettverket dukker opp på stadig nye steder, konstaterte Obama i sin tale om rikets tilstand tirsdag.
– Vi må samarbeide med våre partnere i Jemen, Somalia, Irak og Mali for å forstyrre og oppløse disse nettverkene, sa han.
Militante islamister med bånd til Al Qaida leder også an i opprøret mot president Bashar al-Assad i Syria, medga Obama.
– Vi vil støtte den delen av opposisjonen som avviser terrornettverkenes dagsorden i Syria, sa han.
Begrenser dronebruk
Han understreket videre at USA ikke bare kan stole på bruk av militærmakt i kampen mot Al Qaida.
– Vi må kjempe de slag som trengs å utkjempes, men ikke de som terroristene ønsker at vi skal utkjempe, sa han.
USA har de siste årene likvidert hundrevis av antatt militante islamister ved hjelp av føreløse fly, noe Obama har høstet sterk kritikk for internasjonalt.
I tirsdagens tale lovet han å innføre visse begrensninger på bruken av slike droner.
– Vi blir ikke tryggere ved at folk i andre land tror at vi angriper landene deres uten å ta hensyn til konsekvensene, sa Obama.
Lunken mottakelse hos opposisjonen
Obamas tale får en heller lunken mottakelse hos republikanerne. Obamas løfter vil ikke løse landets økonomiske problemer, men kommer i stedet til å gjøre folks liv tøffere, mener kongressrepresentanten Cathy McMorris Rodgers.
– Presidenten kom i kveld med flere løfter som hørtes fine ut, men de vil ikke løse problemene amerikanere står overfor, sier hun.
Republikanerne mener det bør satses mer på jobbskaping uten å øke statens utgifter og uten å skape mer byråkrati, sier hun.
Den republikanske senatoren Rand Paul, som tilhører den sterkt høyreorienterte Tea Party-bevegelsen, lot seg heller ikke imponere av Obamas tale.
– Økonomisk vekst vil først komme når vi senker skattene for alle. Å bruke statens penger fungerer ikke, mener Paul.