Når sport blir viktig

De både måpte og glante de indiske bygningsarbeiderne i gaten der jeg bor. Ut av en av de mer fasjonable restaurantene - bokstavlig talt – rant det halvfulle ungdommer fra øvre middelklasse.

De skrålte og skålte, de danset og hoiet: «India er best» og «Vi er verdensmestre!»selv om det «bare» dreide seg om en seier mot Pakistan i semifinalen i cricket-VM.

Men dét er på ingen måte «bare».

VM – en langvarig nasjonal påkjenning

I pur begeistring nøyde mange seg med det altomfattende og lettfattelige jubelropet: ”India!!!!!!!!!!”.

• Les: Indisk åpning knekte Pakistan

Det var en symbolsk utladning etter mer enn seks uker med tilnærmet uutholdelig spenning. Etter seks kamper i de innledende rundene, kvartfinalen mot Australia og semifinalen mot Pakistan er vertslandet India endelig i VM-finalen.

Et hjemmelag har aldri tidligere vunnet en finale i denne idretten.

Akkurat dét er en statistikk som vises lite oppmerksomhet i dagens indiske aviser. De er én kamp fra himmelen, og akter å gripe den anledningen, med begge hendene.

Middelmådig match

Det sto mye på spill for begge land i Mohali i går.

Selv indere som ikke er spesielt interessert i cricket (jo, de finnes) ba seg fri fra jobben for å sitte klar 14.30 lokal tid.

Og utlendinger - totalt uten forutsetninger - viste høflig dannelse og sluttet seg til dem, iført blå skjorte med «India» i hindu-nasjonens oransje farge over brystet.

India åpnet strålende, men dabbet av og oppnådde bare 260 runs, mens de hadde håpet på over 300.

• Lær deg cricket på en - to - tre

Da det så var Pakistans tur til å samle poeng, hadde de en enda mer forrykende åpning enn India. Da var det laber stemning i lokalet.

Men så skjedde det samme: Luften gikk på en måte litt ut av den pakistanske ballongen, bare litt fortere og litt tidligere enn for Indias vedkommende. Nok til at India, 260 til tross, vant.

• Les: – India har spilt fantastisk

Politisk dimensjon

Frem til 1947 var India og Pakistan to deler av samme koloni: Britisk India. Da britene trakk seg ut ble subkontinentet delt i to, Pakistan i vest og øst (dagens Bangladesh) og India som dominerte i midten.

Delingen var ikke spesielt vellykket. Så mange som 12 millioner flyktet i begge retninger og én million mennesker mistet livet. De to land har utkjempet tre kriger og en rekke trefninger siden den gang.

Av den grunn har det ofte gått lange perioder mellom hver gang de to landene har møtt hverandre i cricket.

Og de har aldri tidligere møtt hverandre i en kamp der så mye sto på spill som i går. Indias statsminister Manmohan Singh benyttet derfor anledningen til å invitere den politiske ledelsen i nabolandet til kampen.

• Les: Cricketdiplomati åpner lukket dør

Statsminister Yousaf Raza Gilani aksepterte og satt ved siden av sin indiske kollega på tribunen i går.

Cricket diplomati

Det er ikke første gang de to lands politikere skyver cricketlandslagene foran seg i et forsøk på å skape et bedre klima mellom de to land. Men tidligere forsøk har ikke vært vellykkede.

Det ble derfor brukt mye energi og sendetid på å dempe forventningene foran gårsdagens «treff». Det skulle ikke være noe mer enn en vennlig sammenkomst, et goodwill møte uten formell dagsorden.

Det ble understreket på diplomatisk vis at det er stor forskjell på å snakke sammen og det å føre samtaler. Det mer nøytrale «dialog» var dagens begrep, da utenriksdepartementets Nirupama Rao oppsummerte sammenkomsten som «ekstremt positiv» i går kveld.

Prosessen videre

Det kom ikke noe sluttkommuniké etter de to statsministrenes middagsmøte, men enkelte viktige premisser ble lagt for den videre prosess.

Etter terror-angrepet på Mumbai den 26. november 2008, der terroristene kom fra Pakistan og var pakistanske, er internasjonal terrorisme et svært følsomt – og viktig – tema for inderne.

• Alt om: Terrorangrepet i Mumbai

Statsminister Gilani skal over middagsbordet i går ha gått langt i å dele den indiske bekymringen på dette punkt.

Både India og Pakistan ser nå på mellommenneskelig kontakt som viktig for avspenning mellom de to land og avmystifisering av forholdet. Enklere visumregler og mer samhandel skal føre til økt forståelse.

Men alt dette vil bli tatt hånd om av fagdepartementer og ministre i fremtiden.

I går var «god stemning» målet – og det skal ha blitt nådd.

Indisk glede

Sportslig har India lagt alle sine idrettsegg i én kurv. Landet har vunnet kun én individuell olympisk gullmedalje og er for tiden nummer 145 på FIFAs rankingliste over verdens beste fotballnasjoner.

Det er bare i cricket de er en stormakt. Men de har ikke vunnet VM på 28 år, så det er blitt langt mellom jubelropene.

På indisk frokost-TV er det i dag stor begeistring over de spontane gledesytringene.

I fravær av en lokal supporterkultur er ikke India vant til den slags – og det har gitt mersmak.

Nå advarer forståsegpåere både spillere og fans: De må spare litt til lørdag.

Det er – tross alt – da det gjelder; selv om enkelte nok vil mene at hjemmetriumfen mot Pakistan med begge lands statsministre til stede er større enn selv en VM-tittel.