Foreslår lavere lønn for flyktninger

Den store asyl– og flyktningtilstrømmingen har utfordret integreringsarbeidet i flere land.

I Danmark tar ISS-sjef Jeff Gravenhorst til orde for en ordning han tror kan få flere ut i jobb, nemlig å tilby dem en såkalt innslusningslønn, som er en lavere minstelønn.

– Jeg synes innslusningslønn kan være en utmerket idé, men det er viktig at den blir satt opp på riktig måte, sier Gravenhorst til Politiken.

Gulrot

For å unngå at arbeidsgivere skal misbruke ordningen og bare ha mange lavtlønnede på korte engasjementer, mener Gravenhorst virksomheter som på sikt tilbyr dem en alminnelig betalt fulltidsjobb, bør premieres.

Han tror innslusningslønn kan senke terskelen for å ansette flyktninger og asylsøkere.

– Man er nødt til å innse at det blir et sosialt problem hvis vi ikke gjør noe, sier han.

• – Vi kommer til å få en asylpolitikk som er blant de strengeste i Europa

Får ikke støtte i Norge

Gravenhorst får imidlertid ikke støtte fra sine kollegaer i ISS i Norge.

– Vi bifaller det sporet LO og NHO har lagt seg på, om at arbeidsgiver kan få et lønnstilskudd fra det offentlige, sier kommunikasjonsrådgiver Jan Bjørneboe i ISS Facility Services.

LO og NHO har foreslått å innføre et lønnstilskudd på 75 kroner i timen for å få flyktningene inn i arbeidslivet så fort som mulig.

Heller ikke i bemanningsselskapet Manpower synes de Gravenhorsts forslag er nøkkelen.

– Vi må være villige til å diskutere alle måter å få asylsøkere og flyktninger i jobb. Å gi våre nye landsmenn en jobb å gå til, vil være det viktigste integreringstiltaket. Jeg er likevel usikker på om en innslusningslønn er den beste løsningen, sier konsernsjef Maalfrid Brath i ManpowerGroup.

– Det gir selvfølgelig en lavere terskel for å få innvandrere i jobb, siden lønnskostnaden blir lavere, men jeg er redd det vil skape en underklasse i arbeidsmarkedet.

– Sosial dumping

Arbeidsforsker Ann Cecilie Bergene mener det eneste positive ved innslusningslønn er om det faktisk medfører at flere flyktninger og asylsøkere kommer inn på arbeidsmarkedet og får etablert en posisjon der.

– Men det er alle muligheter til å misbruke et slikt tiltak, og vi ville kalt det sosial dumping i alle andre sammenhenger, sier Bergene, forskningsleder for samfunn, arbeidsliv og politikk ved Arbeidsforskningsinstituttet.

– Kan det ikke gi språktrening og arbeidserfaring som kan være viktig?

– Det kommer an på hvem andre som får samme type jobb. Disse arbeidstakerne konsentrerer seg ofte i enkelte bransjer, da er det kanskje ikke det norske språket som snakkes på jobb. En ordning med innslusningslønn vil segmentere arbeidsmarkedet og gi arbeidstakere ulik verdi.