De er flyktninger i OLs bakgård

– Da jeg flyktet var håret mitt sort. Nå er det grått, sier Shakhi Kviraia.

NRK møter 65-åringen i den lille byen Senaki, vest i Georgia, ikke langt fra grensa til Abkhasia. Utbryterrepublikken han måtte forlate i all hast for 21 år siden.

I et gammelt hotell bor han på to rom og kjøkken sammen med kone, sønn og svigerdatter samt barnebarnet Andro på seks måneder. Hotellet ble gjort om til flyktningleir da 43 familier kom hit i 1993. De samme familiene bor her fortsatt.

– Når vi våkner om morgenen og ser Andro, glemmer vi alt. Vi glemmer til og med den lille plassen vi har. Andro er sola i våre liv, sier den stolte bestefaren.

Måtte forlate foreldrene

Kona Tsimali setter frem mandariner, druegele og vodka.

– Neste gang du kommer, skal vi lage mer mat, sier Shaki og skåler.

Familien er etniske georgiere som bodde i Abkhasias hovedstad Sukhumi. Den gang var Abkhasia en selvstyrt republikk innenfor Georgia som igjen tilhørte Sovjetunionen.

Mot slutten av 1980-årene ønsket flere abkhasere å løsrive seg helt fra Georgia.
Da Sovjetunionen kollapset i 1991, så de sitt snitt. En rekke stater erklærte seg uavhengige, så hvorfor kunne ikke Abkhasia gjøre det samme, mente separatistene.

Men, det var ikke så lett. Georgia protesterte heftig og i 1992 brøt det ut voldsomme kamper. 230.000 mennesker ble drevet på flukt. Blant dem var familien Kviraia.

– Byen vår ble bombet. Vi fikk tak i en båt som kunne ta oss vekk. Vi var rundt 60 personer på båten. Sønnen vår var fem år gammel. Alt gikk så fort at vi rakk ikke engang å hente foreldrene mine. De ble igjen, forteller Shakhi.

Fra direktør til grønnsakselger

Da de bodde i Abkhasia, jobbet Shakhi som direktør på en møbelfabrikk. Som flyktning i Senaki måtte han begynne å selge grønnsaker på markedet for å få endene til å møtes.

– Jeg drømmer om Abkhazia hver eneste natt. Om strendene, om fabrikken, det store huset vårt. Men, mest av alt drømmer jeg om å få besøke graven til foreldrene mine, sier han.

Likevel vil han ikke klage over tilværelsen.

– Georgiske myndigheter kan ikke gjøre mer. De har gitt oss to rom og hjulpet til med å male veggene. De har ikke så mye å rutte med, sier han.

Bombet igjen i flyktningleiren

Etter to tiår som flyktninger trodde familien at de hadde sett sin siste bombe. Men i 2008 brøt det ut krig mellom Georgia og Russland. Ett av stridsspørsmålene var Abkhasias selvstendighet og bombene falt også i Senaki

– Det var en fredag i august. Jeg satt ute da jeg plutselig hørte flyene. De bombet først togstasjonen rett over gata. Så bombet de blokka vår. De russiske pilotene må ha visst at det bodde flyktninger her, hevder han.

Krigen endte til slutt med at Russland anerkjente Abkhasias selvstendighet til stor irritasjon for Georgia. Sakhi finner likevel en liten skadefryd i det hele.

– Abkhaserne trodde de skulle bli selvstendige, men de kontrolleres av russerne og ingen tør å si imot dem, ler han.

Vel vitende om at situasjonen etter 20 år fortsatt er så fastlåst at det spørs om han noen gang vil se hjembyen sin igjen.