Tåregass og vannkanoner mot demonstrasjon i Georgia

For andre dag på rad demonstrerer folk mot loven som forbyr «utenlandske agenter»,

Torsdag morgen har demonstrasjonene ført frem, og regjeringen trekker det omstridte lovforslaget.

Kritikerne sammenligner loven med en lignende russisk lov og hevder den vil innskrenke presse- og organisasjonsfriheten.

Det var harde sammenstøt mellom store politistyrker og tusenvis av demonstranter i den georgiske hovedstaden natt til i dag.

Det omstridte forslaget ville pålegge medier og organisasjoner som får mer enn 20 prosent av finansieringen sin fra utlandet å registrere seg som «agenter under utenlandsk påvirkning».

Ifølge BBC ble lovforslaget lansert av et antivestlig parti. Men i den første avstemningen i parlamentet ble det støttet av regjeringspartiet Georgisk drøm.

De som ville ha loven hevder at den er nødvendig for å få mer åpenhet om virksomheter som finansieres av fremmede stater.

Torsdag morgen melder Reuters at regjeringen i landet etter to dager med demonstrasjoner likevel ikke vil gjennomføre dette lovforslaget.

Demonstranter: – Nei til den russiske loven

Demonstrantene marsjerte først for å markere kvinnedagen, og tusenvis samlet seg deretter foran nasjonalforsamlingen med georgiske flagg og EU-flagg. Der ropte de «nei til den russiske loven».

Reuters-journalister hørte både den georgiske og ukrainske nasjonalsangen samt Europahymnen bli sunget eller spilt gjennom høyttalere.

En korrespondent fra nyhetsbyrået AFP sa onsdag kveld at politiet har forsøkt å bryte opp demonstrasjonene med tåregass og vannkanoner.

Nasjonalforsamlingen godkjente et utkast til forslaget tirsdag.

I demonstrasjonene tirsdag kveld kastet demonstrantene bensinbomber og steiner mot politiet, som også da brukte tåregass og vannkanoner for å spre demonstrantene. Ifølge innenriksdepartementet ble 66 pågrepet.

EU og USA har uttrykt bekymring for lovforslaget.

Presidenten støtter demonstrantene

Den georgiske presidenten Salomé Zurabisjvili sier ifølge nyhetsbyrået AP at hun vil legge ned veto mot agentloven.

– Ingen trenger denne loven. Det er uklart hvor den kommer fra, kanskje den ble diktert fra Moskva, sier presidenten.

Dermed gir hun klar støtte til demonstrantene.

Men selv om presidenten stanser lovforslaget med veto, så kan dette overkjøres av nasjonalforsamlingen.

Kopierer russisk lov

Opposisjonen i Georgia mener at lovforlaget likner svært mye på en lov som ble vedtatt i Russland i 2012.

I det russiske samfunnet har loven blitt brukt til å slå ned på det meste av opposisjon og kritikk.

De fleste medier og organisasjoner som har blitt kalt utenlandske agenter, har etter hvert blitt nødt til å legge ned virksomheten eller flytte til utlandet.

– Loven er russisk, som vi alle vet. Vi ønsker ikke å være en del av den tidligere Sovjetunionen, vi vil være en del av EU, sier en av demonstrantene i Tbilisi til Reuters.

Harde reaksjoner fra vestlig side

USA og EU advarer myndighetene i Georgia og sier at landets mulighet til å bli med i Nato eller EU vil bli svekket dersom loven blir vedtatt.

I en uttalelse fra den amerikanske ambassaden i Georgia heter det at «dette er en mørk dag for Georgias demokrati».

EUs utenrikssjef Josep Borrell sier at lovforslaget ikke er forenlig med unionens verdier.

Ukraina og Moldova fikk kandidatstatus i fjor. Men Georgia fikk beskjed om å gjennomføre flere reformer.

En annen gruppe land

Meningsmålinger viser at 80 prosent av befolkningen i Georgia støtter medlemskap i EU og Nato.

Også i landets grunnlov slås det fast at Georgia skal orientere seg mot Europa.

Men hvis loven blir vedtatt, kommer Georgia sammen med autoritære og udemokratiske land. Det gjelder Belarus, Tadsjikistan og Aserbajdsjan som også har kopiert den russiske loven, skriver BBC.

Historisk sett har ordet «agent» hatt en negativ betydning i Georgia og Russland.

Det forbindes med ord som «spion» og «forræder».