At flere dør på vinteren enn om sommeren er godt kjent. Men da professor David Phillips undersøkte 57 millioner dødsfall mellom 1979 og 2004, gjorde han en interessant observasjon. Ikke bare dør flere om vinteren, men første nyttårsdag er den farligste dagen av dem alle.
Det er ikke tilfellet hvert år, men ser man på mange år samlet og for hele USA, blir dødeligheten høyest midt på vinteren, den 1. januar.
Spørsmålet er hvorfor. Kan det skylde selvmord, kollisjoner eller drikking under feiringen? Disse øker også, men utgjør en marginal del sammenlignet med de naturlige dødsfallene.
– Dette mønsteret dukker opp når du ser på de naturlige dødsfallene. Det skyldes ikke ytre årsaker, sier Phillips til The Washington Post.
Han har i undersøkelsen valgt å se bare på de naturlige dødsfallene, som sykdom og alderdom.
Utelukker været som årsak
De hadde en topp ved jul og nyttår som gikk mye høyere enn sesongvariasjonen skulle tilsi (i datagrunnlaget til Phillips døde 40.000-60.000 flere i januar enn august).
Det hadde ikke noe med været å gjøre eller det at man er mer innendørs. Hoppet var faktisk enda større i de sørlige statene, der det er et varmere klima.
Opphopningen i dødsfall var også fortsatt til stede, selv om man utelukket rusrelaterte dødsfall, lungebetennelse eller influensa.
- Les også:
Dette kan være svaret
Så Phillips ble stående med to hypoteser.
– Det har vært noen undersøkelser som viser at folk utsetter å dra til akuttmottaket rundt helligdager fordi de ønsker å være sammen med familien sin, sier Phillips, professor i sosiologi ved universitetet i California.
Man kan altså kjenne et stikk i brystet under starten av middagen, men la være å fortelle om det før etterpå.
Dette er situasjoner der minutter og sekunder kan være forskjellen på liv og død.
En annen mulig grunn er at sykehusene kan være underbemannet rundt helligdager, og at de mest erfarne legene har fri.
Dødsfall etter jødisk høytid
– Dette er ikke urimelige forklaringer, kommenterer professor i sosialmedisin Steinar Westin.
HAR TRO PÅ TEORIENE: Professor i sosialmedisin Steinar Westin.
Foto: Geir MogenHan trekker fram en annen studie fra 80-tallet.
– Den viste at jødiske samfunn hadde flere dødsfall i etterkant av store høytider og lavere i forkant. Studien ble publisert i British Medical Journal. En av teoriene var at det finnes en livsenergi som gjør at folk holder ut i påvente av noe de ser frem til, sier Westin, som bemerker at man ikke har funnet noe lignende i Norge (mer om dette lenger ned i artikkelen).
Han påpeker at det å miste en ektefelle øker sjansen for selv å dø..
Norsk professor: Folk venter for lenge
Den vanligste årsaken til dødsfallene første nyttårsdag i USA var akutt hjertesykdom eller hjerteinfarkt, og man gikk ut fra at mange med brystsmerter under julefeiringa hadde ventet for lenge med å kontakte sykehus for utredning og behandling.
HJERTE-EKSPERT: Professor og overlege Maja-Lisa Løchen sier den amerikanske undersøkelsen viser tendenser ved hjerteinfarkt som hun også har funnet her i Norge.
Foto: Helsedirektoratet– Dette kan nok stemme. Mange, særlig eldre kvinner, venter for lenge. Det viser mye forskning. Bemanningen på sykehus har nok lite å si her i Norge, vil jeg anta. Det er meget gode prosedyrer for hjerteinfarkt på alle nivå i helsetjenesten. Det viktigste pasienten kan gjøre er å komme seg raskt til sykehuset, sier professor og overlege Maja-Lisa Løchen ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.
Hun har vært medforfatter i flere studier fra Tromsøundersøkelsen som viser opphopingen av akutt hjerteinfarkt i vintermånedene.
– Førsteamanuensis og forsker Laila Hopstock har i en studie fra 2011 vist at det var en 11 % økning av hjerteinfarkt fra november til januar sammenlignet med de andre månedene, særlig hos de eldste pasientene, sier Løchen.
Hun påpeker samtidig at en ny studie ledet av overlege Jan Mannsverk viser at det er en svært gledelig nedgang i hjerteinfarkt, spesielt dødelige og store hjerteinfarkt, og at nedgangen i hovedsak skyldes forhold som kan påvirkes ved endring i livsstil og bruk av forebyggende medisin.
- Les også:
Norsk forsker: Interessant
Forskerparet Tormod Brenn og Elinor Ytterstad har sett på dødelighet i Norge etter tid på året, ukedag og fødselsdato. De fikk informasjon om alle døde i Norge i perioden 1991-95, i alt 225.439 personer, fra Statistisk sentralbyrå.
12 prosent flere personer døde i vinterhalvåret enn om sommeren
– Vi fant i Norge en ekstra dødeligheten om vinteren for menn over 68 år og for kvinner over 71 år. Dette som følge av influensaepidemi. For «lille» Norge i forhold til USA vil dødeligheten nå sin topp på ulike tidspunkter av vinteren avhengig av når vinterens store influensaepidemi kommer, sier Brenn til NRK.
Han synes forskningen fra USA er interessant. De har ikke funnet slike resultater i Norge, og påpeker at det er noen forskjeller mellom landene.
– Jeg kan ikke utelukke at helsevesenet er dårligere bemannet i julen i USA, og at det kan ha betydning der, men jeg tror ikke dette er tilfelle i Norge, sier Brenn.
Han har undersøkt om folk holder seg i live over runde fødselsdager, for eksempel at man ønsker å oppleve 100-årsdagen.
– Vi fant ikke en slik opphopning, sier Brenn.
Flest dør på mandag
Brenn og Ytterstad fant noe flere dødsfallene på mandager enn ellers i uken. Dette viste seg å være knyttet til hjerte- og karsykdommer hos menn, og er beskrevet i annen forskning.
«Årsakene synes uklare, men forhold som nevnes omfatter endret atferd i helgene, med mer bruk av alkohol, mer fysisk anstrengelse, ja sågar økt seksuell aktivitet samt stresset med å returnere til jobb etter helgen,» skriver Brenn og Ytterstad i en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Ønsker mer forskning
Phillips understreker at tallene hans ikke nødvendigvis beviser at noen av disse teoriene stemmer, bare at han ikke kunne utelukke dem.
Nå trengs det mer forskning.
– Det neste trinnet er at sykehusene samler mer detaljer. Man kan for eksempel se om det er en sammenheng mellom ansiennitet hos de ansatte, antallet på jobb og opphopning i dødsfall, sier Phillips.
For deg og meg har han følgende råd:
– Hvis du har smerter i brystet, ikke si at du skal vente til etter ferien med å undersøke det.
- Les også:
