Amazonasfondet kan bli nedlagt: – Kan bli tragedie for regnskogen

Brasil er krumtappen i Norges storsatsing for å bevare verdens regnskoger, og Norge har utbetalt 8,3 milliarder kroner til Brasil via Amazonasfondet de siste ti årene.

Å stoppe ødeleggesen av de tropiske skogene som ses på som et av de viktigste klimatiltakene i verden.

Men etter at klimaskeptikeren Jair Bolsonaro ble president i Brasil ved årsskiftet, har han opphevet eller endret på en rekke tiltak som skulle beskytte Amazonas som er verdens største regnskog.

Nå sier miljøvernminister Ricardo Salles at det også er fare for at Amazonasfondet der Norge er den største bidragsyteren, blir nedlagt.

– I teorien er det mulig, sa Salles under en pressekonferanse etter et møte onsdag med både norske og tyske myndigheter, skriver blant andre den brasilianske avisa Folha São Paulo.

Meldingene om en mulig nedleggelse av Amazonasfondet, skaper sterke reaksjoner i miljøorganisasjoner i Norge.

– Det er skremmende og kan bli veldig dramatisk. Det vil være det største tilbakeslaget for å bevare regnskogen på et tiår, sier generalsekretær Øyvind Eggen i Regnskogfondet til NRK.

– Vil gjøre det jeg kan for å fortsette samarbeidet

Amazonasfondet er et organ under den brasilianske utviklingsbanken BNDES, og er etablert for å ta imot regnskogspengene fra utlandet og fordele dem på prosjekter for å hindre avskoging.

Avisen Folha São Paulo skrev i juni at miljøvernministeren også ønsket endringer i Amazonasfondet for blant annet å styrke de nasjonale myndighetenes innflytelse. I dag har delstatene i Amazonas og urfolksorganisasjoner en del makt i Amazonasfondet.

Både Norge og Tyskland avviste forslagene i et felles brev til Salles, ifølge Folha.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen vil ikke intervjues onsdag, men bekrefter i en pressemelding at det er uenighet mellom Norge og Brasil om styringen av Amazonasfondet.

Elvestuen skriver at «Norges målsetting er å videreføre samarbeidet, selv om vi må se i øynene at muligheten eksisterer for at fondet avvikles»

– Det vil være et tilbakeskritt dersom fondet, som har vært en inspirasjon for andre skogland, ikke videreføres. Jeg vil gjøre det jeg kan for at vi skal kunne fortsette, men det er ikke aktuelt å gå inn i en samarbeidsform som svekker grunnlaget for vårt partnerskap med Brasil, skriver klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

«Tropenes Trump»

Miljøministeren ble utnevnt av president Jair Bolsonaro, som har fått kritikk for det mange mener er miljøfiendtlig politikk.

Høyrepopulisten Bolsonaro har styrt Brasil siden årsskiftet og kalles «Tropenes Trump». Han er en uttalt klimaskeptiker og har omtalt urfolk nedsettende som «dyr i dyrehage».

Seniorrådgiver ved Naturhistorisk Museum og Brasil-ekspert, Torkjell Leira, er derfor ikke overrasket over at myndighetene truer med å legge ned Amazonasfondet.

– Fra enhver annen regjering ville det vært overraskende, for Amazonasfondet er en gullkanta avtale for Brasil hvor de får tilført 1 milliard kroner i året til å oppnå egne miljø- og klimamål. Men med tanke på hva slags regjering Brasil har i dag, er det ikke overraskende, sier Leira.

– Ønsker frislepp i Amazonas

Leira sier at hensynet til jordbruksinteressene er årsaken til at myndighetene i Brasil ønsker å endre eller legge ned Amazonasfondet.

– Dagens regjering er erklærte motstandere av miljøvern og beskyttelse av Amazonas. De ønsker frislepp av næringsvirksomhet, veibygging, utbygging, landbruk og gullgraving. Da er Amazonasfondet og dagens miljølovgivning som stein i skoen, sier Leira.

Men det brasilianske samfunnet er splittet i synet på hvor viktig det er å bevare regnskogen. Flere delstater forsvarer politikken med å redde skogene og også deler av næringslivet støtter det.

– Sentralregjeringen er på kollisjonskurs med næringslivet, fordi det skaper problemer for eksporten. Verden vil ikke importere skittent kjøtt og skitten soya. Så næringslivet har vært pådrivere for at Brasil skal nå sine klimamål, sier Leira.

Avskoging

Etter flere år med kraftig nedgang i avskogingen i Brasil, har avskogingen de siste årene begynt å øke igjen.

Hvert minutt forsvinner en fotballbane med regnskog, viser satelittbilder fra det brasilianske romforskningsinstituttet INPE.

På verdensbasis ble det i fjor hogd ned regnskog i områder som til sammen er på størrelse med England, ifølge tall fra Global Forest Watch. Mesteparten av avskogingen skjedde i Brasil, til tross for at avskogingen her fortsatt er lavere enn ved årtusenskiftet.

Bolsonaro har tidligere gjentatte ganger sådd tvil rundt forskningen på klimaendringene. Han har også anklaget brasilianske miljøorganisasjoner for å la seg påvirke av utenlandske interesser.