Én fotballbane med regnskog forsvinner i Amazonas hvert minutt

Regnskogen i Brasil avskoges raskt under landets nye president Jair Bolsonaro, skriver BBC.

Satellittbilder fra det brasilianske romforskningsinstituttet INPE viser at det forsvinner omtrent én fotballbane med regnskog hvert minutt.

– Dette skjer i et så stort omfang at verden ikke vil nå klimamålene om det vedvarer, sier generalsekretær i Regnskogfondet, Øyvind Eggen til NRK.

– Hvis det fortsetter i dette tempoet er vi redde for at det kan være det største tilbakeslaget på tiår, slår han fast..

Les også: Norge kjøper satelittbilder for inntil 450 millioner kroner – kan avsløre hogst av regnskog

Regnskogfondet er bekymret

Eggen kom hjem fra Brasil i går. Der fikk han se avskogingen med egne øyne.

Generalsekretæren forklarer at avskogingen skjer på alle nivåer.

– Bolsonaro-regjeringen bygger ned institusjoner som har vært viktige bidragsytere i kampen om å ivareta regnskogen, og folket tar seg til rette med en forventning om straffrihet, sier han.

I 2008 inngikk Norge og Brasil en avtale om økonomisk støtte til Amazonasfondet hvis Brasil lyktes med å redusere avskogingen.

I praksis betyr dette at hvis avskogingen går ned, vil betalingene fra Norge gå opp, og motsatt.

For at avskogingen skal stanse, er Eggen klar på at norske myndigheter må legge alt de har av diplomati inn i arbeidet med å få Brasil til å holde avtalene de har inngått.

– Norge har mange viktige selskaper i Brasil, blant annet Equinor. Da er det viktig at Brasil får klar beskjed om at de må følge avtalene de har inngått for at de fortsatt skal være en foretrukken handelspartner for Norge.

Kan trekke tilbake penger

Norges klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) sier til Bistandsaktuelt at han er bekymret for utviklingen under Bolsonaros ledelse, men at han ikke har gitt opp håpet om at de gode resultatene Brasil har oppnådd skal bevares og videreføres.

– Vi følger nøye med, både politiske signaler og endringer i politikk. Brasil har levert imponerende resultater de ti årene klima- og skogsamarbeidet har pågått. Norge kommer til å fortsette å kjempe for at Brasils regnskog skal bevares, forteller han.

Elvestuen utelukker ikke at det kan være aktuelt for Norge å kreve tilbakebetaling av ubrukte penger som er gitt til Amazonasfondet.

– Men vårt utgangspunkt er at vi ønsker at Amazonasfondet skal fortsette, sier statsråden.

Ny regjering, ny politikk

Jair Bolsonaro gikk til valg i fjor høst på en populistisk plattform hvor han tok til orde for å «utnytte de økonomiske verdiene i Amazonas».

Den nye regjeringen har derfor åpnet for å hugge flere trær enn tidligere regjeringer.

Han fikk stor støtte fra landbrukssektoren og bønder. En av hovedgrunnene til å hugge ned regnskogen er nettopp for å få plass til mer landbruk og beitemark for kveg.

Dette går på bekostning av urfolk og artsmangfold i skogen.

– Urfolkene som bor der er redde. De mister rettigheter og livsgrunnlaget sitt. Vi har også fått meldinger om en økning i vold og trusler rettet mot urfolk, sier Eggen i Regnskogfondet.

Viktig for jordkloden

Hvert år absorberer regnskogens trær store mengder karbondioksid (CO₂) som ellers ville blitt værende i atmosfæren og bidratt til global oppvarming.

I tillegg bor det en million urfolk i skogen, og den er hjemmet til om lag ti prosent av verdens planter og dyr.

Forskere anslår at i perioden fra 1980 til 2016 tok trærne i Amazonas opp CO₂ tilsvarende de fossile utslippene til de ni landene som eier eller grenser til regnskogen.

Les også: EU enig med søramerikanske land om ny frihandelsavtale