Spiser opp maten til fiskene

For krepsdyret mysis er ikke mer enn 2,5 cm langt, men det har tatt maten fra mange fiskearter i flere vann. Denne uka har biologer fra NTNU i Trondheim besøkt Snåsavatnet for å lære mer om ferskvannsøkologi, og mysisen.

Nesten slutt for røra

– På 1970- og 80-tallet var Snåsavatnet nesten fullt av båter som fisket rør. Etter at mysisen ble skikkelig etablert her, var det nesten slutt for den fiskerarten, sier professor Ole Christian Berg ved NTNU.

Mysis er et lite krepsdyr som fantes i enkelte innsjøer i Norge og Sverige. Krepsdyret har vært der siden før den siste istida, og mange trodde dyret kunne gi bedre fiskebestander og god mat til fisken. Derfor ble mysisen satt ut på 1970- og 80-tallet, og spredt til de regulerte vannene for å hjelpe naturen.

Men det motsatte skjedde. Det lille krepsdyret spiste opp røras mat, og gjemte seg på bunnen. Det ble ingen matkilde for fisken.

– Spiste opp fiskens mat

– Dette er historien om fiskematen som spiste opp maten til fisken. I dag er røra i veldig dårlig forfatning i Snåsavatnet. Den er tynn og skrøpelig og i dårlig kondisjon. For mysisen har spist opp maten til røra, og den gjemmer seg på bunnen. I dag er det bare ferskvannstorsken lake som spiser mysisen, forteller Berg til NRK.

Derfor har laken hatt gode tider i Snåsavatnet, men økosystemet er i ubalanse og i dag er det for mange av denne arten. Og dermed for lite mat til alle fiskene.

Hele økosystemet er altså blitt forandret etter at mysisen ble satt ut. Ikke bare i Snåsavatnet, men også i Namsvatnet, Vektaren, Limingen, Tunnsjøen, Bangsjøan, Selbusjøen, Stugusjøen, Benna og Gjevillvatnet.

For mysisen har spredt seg gjennom overføringstunneler fra Bangsjøan til Snåsavatnet, Reinsvatnet og Fossemvatnet, og fra Selbusjøen til Jonsvatnet.

Fisket i 30 år

Studiet for ferskvannsøkologi ved NTNU har drevet prøvefiske i Snåsavatnet i mer enn 30 år. De har derfor god oversikt over hva som har skjedd siden mysisen kom dit.

Ingvil Henden Kålås er en av studentene som er med på årets samling ved Snåsavatnet.

– Det er veldig artig og fint å få erfaring i felten istedenfor å bare sitte inne og lese bøker. Økologi er et spennende og interessant fag, og vi lærer om samspillet i naturen. Spesielt ferskvannsøkologi som vi har mye av i Norge, sier studenten.

Ole Christian Berg sier man nå må lære av historien om mysisen.

Advarer mot ørekyta

– Vi trodde jo at mysisen var et fantastisk dyr som hentet energi nede i bunnsedimentene og dro dem opp til fisken lenger oppe. Men mysisen leste ikke litteraturen og gikk heller opp for å hente energi i form av dyreplankton.

– Man trodde den skulle hjelpe fisk i regulerte vann, men historien viser hvor sårbare ferskvannssystemene er. I dag gjør vi jo noe lignende fordi ørekyta spres i norsk natur, og dette er en krabat som kan lage mye uro i økosystemene, advarer Ole Christian Berg.

• SE VIDEO: Ørekyte - en liten fisk men et stort problem