Direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro, sier det er viktig å bevare en stor rikdom av arter som kan utføre den viktige pollineringstjenesten.
Foto: Fotograf John Petter Reinertsen
Dette er en Apollo-sommerfugl. I europeisk sammenheng er sommerfuglbestanden halvert siden 90-tallet.
Foto: NRKMer enn 500 slåttemarker blir nå skjøttet med økonomiske tilskudd fra Miljødirektoratet.
Pengene kan være med å redde bestander av humle, bier og sommerfugler i Norge.
Både på Oppdal og på Fosen i Trøndelag har grunneiere fått penger for å pleie slåttemark.
– Man skal absolutt ikke gjødsle med kunstgjødsel. Graset må slås nokså seint og deretter fjernes. Det er det viktigste, sier seniorrådgiver i Miljødirektoratet Sissel Rübberdt.
– Flere burde søke
Ei blomstereng med en rødlisteart eller flere er gull verdt.
Slåttemarker er svært artsrike naturtyper. De er skapt av mennesker gjennom tradisjonell slått og bruk, og avhengige av at bruken fortsetter for å bestå.
Bier, humler og sommerfugler er avhengige av å ha slike områder å boltre seg på.
Mang ei slåttemark har forsvunnet de siste tiaåra. Noen blir brukt til andre formål, mens andre gror igjen.
– Mange av disse områdene er blitt til dyrka mark, men det er sikkert også flere som kunne ha søkt om penger til å bevare disse engene, sier Rübberdt til NRK.
Arter forsvinner
12 biearter har forsvunnet de siste 100 åra her i landet. I europeisk sammenheng er sommerfuglbestanden halvert siden 90-tallet.
Arbeidet med ei blomstereng er viktig, mener Rübberdt – også i den store sammenhengen.
– Blomsterengene er veldig artsrike, og mange av disse er truet i dag, sier hun.
Kan bli et sårbart system
Blant annet huser slåttemarker mange arter av ville bier. Villbiene er ofte spesialiserte arter med sære krav.
Sammen med humlene og honningbiene står de for det meste av pollinering av ville planter og avlinger av frukt, bær, oljevekster og grønnsaker.
– Dette er en ekstra god grunn til å ta vare på slåttemarker. Det er viktig å bevare en stor rikdom av arter som kan utføre den viktige pollineringstjenesten. Jo færre arter, jo mer sårbart system, Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Slåttemarker er svært artsrike naturtyper. De er skapt av mennesker gjennom tradisjonell slått og bruk, og avhengige av at bruken fortsetter for å bestå.
Foto: Nina Kristiin Vraa / NRK
