Drømmer om å leve et vanlig liv

Det er is på gata utenfor Baptistkirka like ved Nidelva i Trondheim. Trafikken på hovedinnfartsåren til sentrum durer forbi noen få meter unna.

Bak murene på det tre etasjer høye bygget vis-à-vis nasjonalhelligdommen Nidarosdomen finner vi mennesker med sterke historier.

Har håp om et bedre liv

– Drømmen er å leve som et normalt menneske med menneskerettigheter. Men jeg vet ikke hvor lenge jeg skal være her, eller hva som skjer i framtiden, sier Maria Sadeghdi til NRK.no.

Etter sju år på et rom innerst i gangen i tredje etasje i kirkebygget har hun fortsatt håp om et bedre liv.

– Alternativet ville vært mye verre

Kvinna i slutten av 50-årene er en av flere kristne iranere kirka har gitt beskyttelse, for menigheten har i lang tid tatt imot mennesker som ikke har noe annet sted å gå. Rett og slett fordi alternativet er så mye verre.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Mange kritiserer oss for å gjøre dem en bjørnetjeneste, men dette er mennesker som ikke kan returneres til hjemlandet sitt. Alternativet ville vært Trandum asylmottak hvor du må dele rom med mange. Der er alt lys slukket, vi vil at våre venner skal slippe det, sier pastor Arnfinn Aandal.

Syk av å vente

På rommet har Maria et lite hybelkjøkken, men hun må dele bad og toalett med studentene som også bor på hybel i den lange gangen i øverste etasje i kirka.

Hun forteller at det er veldig vanskelig å leve i usikkerhet uten frihet i år etter år. Dagene går stort sett med til å sitte og vente.

– Det er veldig tungt. Jeg har vondt i hele kroppen, i magen, hodet, beina og øret. Det er veldig stressende å leve slik, jeg er deprimert, sier Maria.

Ble kastet ut av Nidarosdomen

I slutten av november ba ei iransk kvinne om beskyttelse i Nidarosdomen som ligger bare et steinkast unna rommet til Maria i Baptiskirka.

• Les også: Søker kirkeasyl i Nidarosdomen

Saken fikk stor medieomtale i Trøndelagden korte tida asylet varte. Etter at kvinna hadde bodd i Kapittelhuset innerst i kirka i elleve dager, ba menighetsrådet politiet om hjelp til å få henne ut.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Jeg var sjokkert da politiet kom. Kirka lovte at politiet ikke skulle komme, sier kvinna som ikke vil stå fram med navn.

• Les også: - Hun er medtatt og fortvilet

Situasjonen i Nidarosdomen ble etter hvert veldig fastlåst. For menighetsrådet mente kvinna ikke hadde behov for beskyttelse.

– Det har vært en enorm belastning for kirkas stab å forholde oss til et menneske som ber om noe vi ikke kan gi henne, sa domprost Ragnhild Jepsen etter at kvinna forlot kirka.

– Hva hun velger å gjøre er hennes eget ansvar

Nidarosdomen er lite egnet som et sted for kirkeasyl. Nasjonalhelligdommen er ikke bare et gudshus, men også et museum.

Det ble tidlig klart at kvinna var uønsket i kirka.

– Vi mener hennes sak må løses utenfor kirka, vi vet hun har plass på et asylmottak. Hva hun velger å gjøre er hennes eget ansvar, sa Jepsen den 2. desember etter at asylanten var ute av kirka.

I dag lever den den iranske kvinna i privat skjul.

– Jeg trodde kirka ville høre på meg, men de sa at det ikke var deres sak. De ville ikke ha meg her i jula. De trodde jeg var mentalt syk og spurte om jeg så spøkelser i kirka, og om en munk kom til meg mens jeg sov.

Også de 15 mennene som gikk i kirkeasyl i Bergen i oktober ble bedt om å forlate kirka.

• Les også: Johanneskirken åpen igjen

Redd for å miste moren

På rommet til Maria Sadeghdi i Baptistkirka drypper vannkrana på kjøkkenbenken.

Maria har fått besøk av sin 22 år gamle sønn. Han kom til Trondheim fra Iran for to år siden. I mange år trodde han at moren var død, men nå sitter han ved kjøkkenbordet og fungerer som tolk.

– Det er vondt å se moren min slik, og det er tungt at jeg ikke kan hjelpe henne. Jeg ser at hun er syk og deprimert, men jeg kan ikke gjøre noe med situasjonen. Jeg vil ikke miste henne, jeg har bare en mor, sier Mehdi til NRK.no.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Han bor på asylmottak utenfor byen og venter på svar på søknaden sin om å få bli i Norge. Familien fikk problemer med myndighetene fordi mannen til Maria var politisk aktiv. Han ble drept etter at Maria flyktet.

Fikk opphold etter fem år i kirka

På den andre siden av gangen bor Hussein Golli som har tatt det kristne navnet David.

Som Maria har også han konvertert fra islam til kristendommen.

Etter fem år i kirkeasyl fikk han i august i år brevet han har ventet lenge på: Midlertidig oppholdstillatelse i tre år.

– Jeg ble overrasket og glad, det var rart å få beskjed etter så lang ventetid, sier David til NRK.no.

Begrunnelsen for at David fikk midlertidig opphold er humanitære hensyn.

Nå håper 38-åringen å få foreldrene sine på besøk fra Iran. Derfor vil han ikke bli fotografert. Han er redd for at bilder og for mye fokus på han vil gjøre det vanskeligere å få dem til Norge.

Stress og depresjon

Også David forteller at årene i kirkeasyl har bydd på store helseproblemer.

– Jeg har hatt vondt i hodet, jeg har hatt mye stress i kroppen i tillegg til magesmerter og depresjon.

For snart tre år siden sendte fylkeslegen i Sør-Trøndelag en bekymringsmelding til Statens helsetilsyn på grunn av helsetilstanden til kirkeasylantene i Baptistkirka.

For uten oppholdstillatelse har de ikke rett til helsehjelp. Redningen har vært en lege i nabolaget som har fungert som ”fastlege” for asylantene på frivillig basis.

• Les også: Har bodd fem år i kirka

Skal prøve å leve et normalt liv

David sitter og tripper med blå dunjakke, blå lue og en veske over skuldra. Han er på vei ut og har egentlig ikke tid til å snakke. Han har en travel dag med mye å ordne, for i går fikk han nøkler til sin nye leilighet som ligger et steinkast unna kirka. Fem år i kirkeasyl er straks over.

– Jeg skal prøve å leve et normalt liv. Jeg skal gå på skole og jobbe. Dette er drømmen. Målet er å få norsk statsborgerskap.

Han er den andre av Baptistkirkas asylanter som har fått opphold. I 2009 kunne Mojtaba forlate kirka. Nå bor han i Oslo hvor han studerer.

– Gud velsigne pastor Aandal

Tilbake ved kjøkkenbordet innerst i gangen er Maria i ferd med å sovne.

Hun blir sliten av å snakke om situasjonen sin, og lukker øynene inn imellom. Men hun er dypt takknemlig over hjelpen fra kirka.

– De har hjulpet meg veldig mye, de beskytter meg og jobber mye for saken min. Gud velsigne pastor Aandal.

Store utgifter for kirka

Kirka gir asylantene 1500 kroner i måneden i lommepenger, og har hyret advokater for å jobbe for oppholdstillatelsene. Baptistkirka får ikke statsstøtte, men drives gjennom offer og at menighetens 150 medlemmer gir 10 prosent av lønna si til kirka.

– Det er en stor utfordring, og vi taper penger. Men det er ikke verre enn vi må tåle. Jeg er veldig overrasket over at kirker sender asylanter på dør. Dette er mennesker i en veldig vanskelig situasjon, sier pastor Arnfinn Aandal.

Han er rystet over behandlinga asylanten i Nidarosdomen fikk.

– En skam av statskirka

– Nidarosdomen er en ressurssterk kirke, jeg forstår ikke at de kan avvise et menneske i nød.

– Men forstår du at Nidarosdomen ikke er egnet for kirkeasyl?

– Selve katedralen er ikke egnet, men rett ved siden av kirka ligger pilegrimsgården. Hun kunne fått et rom her. Det er en skam av statskirka at hun ikke fikk oppholde seg her.

Domprost Ragnhild Jepsen sier til NRK.no at kvinna fikk tilbud om et rom i pilegrimsgården.

– Vi tilbød mange løsninger, blant annet et rom i pilegrimsgården, men hun var fast bestemt på å oppholde seg i kirkerommet.

– Kirkeasyl er aldri løsningen

Den norske kirkes holdning er at kirkeasyl aldri er en løsning på problemet.

– Det hjelper ikke saken og det fører ikke til økt sannsynlighet for opphold, sier rådgiver for innvandrings- og integreringsspørsmål i Den norske kirke, Sven Thore Kloster til NRK.no.

• Les Den norske kirkes veiledning til menighetene her.

Han forklarer at kirkeasyl ikke er en kirkelig ordning eller institusjon, men at muligheten oppstod tidlig på 1990-tallet da Justisdepartementet instruerte politiet om ikke å foreta pågripelser i kirkerommet.

Menigheter i Den norske kirke blir oppfordret til at alle kirkeasyl snarest mulig skal avsluttes.

Det sitter svært få personer i kirkeasyl i Norge per i dag. En ringerunde til Den norske kirke, Baptistkirka, Metodistkirka, Den katolske kirke og enkelte pinsemenigheter viser at det kun er en kirkeasylant i tillegg til Maria i Norge i dag.

Selv om det inn i mellom oppstår kirkeasyl rundt om kring i landet, er det er sjeldent at asylanter sitter så lenge som iranerne i Baptistkirka.

Håper på det beste

Baptistkirka forhandlet frem en forståelse med politiet i 2008 om at asylantene kan bevege seg fritt omkring i byen. Likevel er dagene monotone bak murene i kirka ved Nidelva.

Gjennom et lite vindu på rommet til Maria kan man se trafikken bevege seg raskt forbi utenfor. Inne går dagene i et annet tempo.

Maria bruker tiden til å lese bøker, være aktiv i kirka og handle noe når det trengs.

Etter sju år håper hun fortsatt på å få leve i Norge slik som vanlige folk gjør.

– Jeg vet ikke hva som skjer, men jeg håper på det beste.