Hopp til innhold

– Vi har plantet en miljøkatastrofe

Staten brukte millioner på å plante sitkagran under skogreisinga i Norge. Nå må den betale dyrt for å bli kvitt den svartelista arten.

Sitkagran

– Denne hører hjemme i Nord-Amerika, sier Christian Steel fra miljøorganisasjonen Sabima.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Langs hele kysten fra Agder til Troms sprer utplantet sitkagran seg ut over lynghei og løvskog.

Miljøorganisasjonen Sabima regner med at store deler av kysten vil bli invadert av grana, og anklager den norske stat for å ha plantet en økologisk katastrofe.

Ødelegger for andre arter

Georg Bangjord

– Her var det en tre ukers jobb å fjerne sitkagrana, sier Georg Bangjord om en av øyene på Tarva.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK
Christian Steel

– En økologisk katastrofe, sier Christian Steel om sitkaplantinga.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK
Sitkagran

Store og små i sving med å plante sitkagran under statens skogreisningsprosjekt.

Foto: NRK

NRK er med på båttur langt ute i havgapet, til den vernede øygruppen Tarva i Trøndelag.

– Slik ser det ut langs hele kysten her, sier seniorrådgiver i Statens naturoppsyn (SNO), Georg Bangjord, og peker mot den tette granskogen nært sjøen.

Vel på land på en av øyene på Tarva drar generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima, Christian Steel, en liten gran opp med rota.

– Denne skal ikke være her. Den hører hjemme i Nord-Amerika, sier han.

Bangjord er også bekymret over å ikke se andre arter enn Sitkagran i plantefeltet på øya.

– Her er det bare kongler, barnåler og noe mose.

LES: Vil igjen plante skog langs kysten

Resultat av skogreisningsprosjekt

På 1950-tallet satte staten i gang et stort skogreisingsprosjekt, hvor målet var å skape næring av skog- og tømmerdrift.

Det var ofte bønder som fikk penger og sitkaplanter, men de ville ikke ha skogen nært gården. De plantet dermed grana et stykke unna, noe som gjorde skogen mindre drivverdig.

Norge brukte flere tiår og mange millioner kroner på utplanting av sitkagran, og resultatet av plantinga er nå et raskt voksende problem. Sitkaens egen spredning tar større arealer hvert år enn den statlig betalte utplantinga.

Ingen vil drive hogst

Statens naturoppsyn bruker nå en million kroner hvert år på å fjerne arten i verneområdene. Men de får ikke mye hjelp fra skogeierne, for selv når de betaler for hogsten er det ingenting å tjene på trevirke.

– Veden er verken lett tilgjengelig eller rimelig, sier Georg Bangjord fra SNO.

Christian Steel fra Sabima bekrefter at ingen ønsker å ta denne jobben.

– Vi har tidliger planta mengder med fremmede treslag som vokser og sprer seg utover nye arealer. Vi har en kjempejobb foran oss med å bli kvitt dette, sier Steel.

SE VIDEO: Navarsete vil ha sitkagran i Norge

– Øya vil bli ugjennomtrengelig skog

– Det er helt tett her. Trærne slipper nesten ikke lys gjennom, i hvert fall ikke nok til at noe annet kan vokse og leve på bakken her, sier Steel om en av øyene på Tarva.

– Her har vi i praksis en økologisk katastrofe for det opprinnelige livet her ute på øyene.

Steel sier det er en formidabel jobb å skulle bekjempe granskogen som velter seg ut over landskapet.

– Hvis vi hever blikket og ser hundre, to hundre, tre hundre år frem i tid, vil hele denne øya være ugjennomtrengelig sitkaskog.

Sitkagran

Statens naturoppsyn regner med å føre en evig kamp for å fjerne den amerikanske sitkagranen, hvis ikke blir kysten en eneste lang granskog.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK