Vil plante trær for å stanse global oppvarming

Granskogen ved Lysekloster er et av eksemplene på det store potensialet som finnes for skog som klimatiltak på Vestlandet, mener skogforsker Bernt-Håvar Øyen ved Institutt for skog og landskap.

I kjølvannet av klimameldingen skal regjeringen lage en strategi for skogplanting i Norge. Senterpartiet har tidligere gått inn for å plante opptil fem millioner dekar.

– Vi syns det er et veldig godt klimatiltak, sier Øyen til NRK.

–Vi har flere eksempler på at skogen i Norge binder veldig mye karbon, og spesielt skogen på Vestlandet har vist seg å være et veldig godt virkemiddel for å binde karbon på en kostnadseffektiv og god måte.

Mer effektivt enn Mongstad

Skog fanger naturlig karbondioksid mye mer kostnadseffektivt enn all verdens mongstadanlegg. Men nå minker den plantede kulturskogen i landet. Krav om mer beitemark, nye byggefelt og friluftsområder, i tillegg til færre aktive skogbrukere, gjør at mye skog ikke blir plantet på nytt.

I følge Bernt-Håvar Øyen kan Hordaland alene bidra med en halv million dekar ny skog. Det vil si 500 kvadratkilometer - mer enn arealet til hele Bergen kommune.

– La oss si at vi bruker halvparten av det snaumarksarealet vi har i Hordaland, og i tillegg andre arealer som er tresatt, og erstatter noe av det med voksetreskog. Da kan vi i løpet av de neste 60 årene binde like mye karbon som Norge slipper ut i løpet av et år. Bare i Hordaland.

Øyen peker på at mye areal langs kysten er i ferd med å gro igjen likevel.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Lagrer halvparten av klimagassene i dag

Den norske skogen lagrer i dag karbon tilsvarende halvparten av de årlige utslippene av klimagasser i Norge. Dette er resultatet av den store skogreisingen på 1900-tallet, da kvinner, menn og skoleelever over hele landet ble sendt ut for å plante trær.

Men millioner av trær som ble plantet den gangen er nå modne for hogst. Skal den gode klimaeffekten vare, må det plantes nytt raskt, og det er rom for mye mer skog i Norge, mener skogforskere.

– Kan komme i konflikt med andre hensyn

Men Rune Østraat, skogbrukssjefen i Ullensvang, Eidfjord, Odda og Kvam er skeptisk.

– Den gjengroingen man ser i dag er stort sett i innmark, og jeg tror ikke det er der man vil plante med gran. Ikke ut fra et kulturlandskapshensyn, og i forhold til turismen som er i Hardanger.

Også Oddvar Skre i Naturvernforbundet tror at arealoverslagene er for høye.

– Vi ser at skogplanting kan være et klimatiltak, men det må bare skje i begrenset omfang. Man må bestemme seg for hvor man vil plante skog, og hvor man ikke kan. Dette er fordi det kan komme i konflikt med hensyn til naturmangfold.

Skre sier at plantingen på 1900-tallet skjedde i alt for stor målestokk, og uten hensyn til naturen ellers.

– Store områder med skog ble plantet med gran, uten tanke på at vi skulle ha et mangfold av forskjellige trær, dyr og planter i skogen.

Dermed må man planlegge bedre hvis en ny, stor skogreising skal ta til i dag.