Hopp til innhold

– 100.000 bilturer daglig i ruspåvirka tilstand

Politiet antar at nordmenn hver dag kjører omtrent 126.000 bilturer i ruspåvirka tilstand. – Vi avdekker mye mindre enn det som er reelt, sier distriktsleder i politiet.

Ill.foto: Trafikkontroll

I 2012 ble det utført rusmiddelanalyser i 9717 saker hvor bilførere var mistenkt for påvirket kjøring.

Foto: Johansen, Erik / SCANPIX

UP sjef i Trøndelag, Per Einar Hollum

Per Einar Hollum er UP-sjef i Midt-Norge. Han mener blandingsrus i trafikken er et økende problem.

Foto: Lars Erik Skjærseth / NRK
Narkotiske tabletter

Det er ikke alltid at det er like enkelt for verken politiet eller Folkehelseinstituttet å avdekke nye narkotiske stoffer i blodet til ruskjørere.

Foto: Sahand Ammari / NRK

27. januar neste år må en mann fra Sør-Trøndelag møte i retten etter å ha kjørt i narkotikarus. Vedkommende krasjet i en lyktestolpe, men heldigvis ble ingen personer skadd i hendelsen.

Etter at blodprøvene av mannen var analysert, viste det seg at han var påvirka av hele fem ulike narkotiske stoffer da han satte seg i bilen og kjørte.

Han var påvirket av metamfetamin, klonazepam, nitrazepam, morfin og metadon.

Per Einar Hollum, distriktsleder i utrykningpatruljen i Midt-Norge, sier at dette med blandingsrus, altså at man tar flere ulike rusmidler til samme tid, er et økende problem i hele landet.

– Da jeg startet i politiet var det annerledes. Da kjørte man enten med tablettrus, alkohol eller i ren hasjrus, mens nå er det mange flere som blander alle stoffene på en gang.

– 126.000 kjøreturer daglig

Man hører stadig om folk som blir tatt for å kjøre i ruspåvirka tilstand, men omfanget er kanskje større enn man aner.

– Vi jobber ut fra en teori om at nordmenn kjører omtrent 126.000 bilturer daglig i rusa tilstand. Ut i fra dette tallet er det ikke altfor mange tilfeller som blir oppdaga, sier Hollum.

Per i dag har politiet ingen andre metoder enn å ta blodprøver eller en tegn- og symptomtest av folk de mistenker for ruskjøring, så lenge det ikke dreier seg om alkohol.

– Det har blitt testet ut ulike apparater, men det siste vi brukte var ikke godt nok, så det har vi kuttet ut, sier Hollum.

Han mener dette gjør jobben vanskelig.

– Så lenge det dreier seg om alkohol, er saken grei. Men så fort det er snakk om medisiner eller narkotika, så har vi ikke godt nok verktøy. Derfor tror jeg også at mange slipper unna selv om de er rusa, sier UP-sjefen.

– Utfordrende med nye stoffer

I 2012 ble det utført rusmiddelanalyser i 9717 saker hvor bilførere var mistenkt for påvirket kjøring.

I 3504 av sakene ble det sendt inn blodprøver til Folkehelseinstituttet for ren alkoholanalyse, og i 5140 av sakene ble det sendt inn blodprøver som Folkehelseinstituttet analyserte for alkohol, rusgivende legemidler og narkotiske stoffer.

Eirin Bakke, overlege ved divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning ved Folkehelseinstituttet, sier de ikke opplever en stor økning hvert år av positive prøver for narkotika, men at de stadig blir utfordret på andre måter.

– Noe av det mest utfordrende for oss er de nye stoffene som dukker opp på det illegale markedet. Dette er ikke stoffer vi uten videre finner i blodprøvene, sier hun.

Må kartlegge kjøremønster

Hos Folkehelseinstituttet kan de lete etter over 40 forskjellige rusgivende legemidler og narkotiske stoffer, og påviser i snitt omtrent tre ulike stoffer i samme blodprøve.

– En annen utfordring er jo rett og slett å få tak i dem som kjører i ruspåvirka tilstand med nye og mer ukjente stoffer. Det er ikke alltid godt å si hvordan disse stoffene påvirker kjøremønsteret. Det er manglende informasjon på dette området, sier overlegen.

I fjor inneholdt 59 prosent av de innsendte prøvene alkohol, mens stoffet Klonazepam for første gang var det som hyppigst ble påvist etter alkohol. Dette stoffet utgjorde 38 prosent av alle prøvene i 2012.

Metamfetamin

Metamfetamin er et av de stoffene man ofte avdekker etter kjøring i ruspåvirka tilstand.

Foto: Sydnes Jacobsen/Stenersen / NRK