Avtalen har en total ramme på 350 millioner kroner, hvorav 100 millioner kroner går over statsbudsjettet. For bøndene innebærer avtalen en mulighet til å øke inntekten med 10.700 kroner per årsverk neste år.
Løft for små og mellomstore
Fra forhandlingene har det vært kjent at bøndene spesielt har forsøkt å få til et løft for de mindre og mellomstore gårdene som sakker akterut i inntektsutviklingen.
– Årets avtale bringer oss ikke helt i mål, men vi har fått regjeringen med på å jevne ut inntektsmulighetene mellom for eksempel små og store melkebruk, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag. Han betegner avtalen som «akseptabel».
Tilskuddssystemet styrkes for storfe og korn, og avtalen viderefører ellers linjene fra de siste to jordbruksoppgjørene.
Hundrelapp mer i året
Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) var godt fornøyd med at avtalen kunne landes, og skrøt av motparten da han presenterte detaljene på en pressekonferanse.
– Norges Bondelag tar ansvar i en krevende tid for norsk økonomi når de inngår denne jordbruksavtalen med staten, sier han.
Forbrukerne vil først og fremst merke at det ble enighet ved at det blir mer av norsk kvalitetsmat i butikkhyllene, fremhever han. Maten blir litt dyrere, men økningen er mindre enn prisveksten.
Landbruks- og matminister Jon Georg Dale under en pressekonferanse søndag etter at Norges Bondelag og staten har kommet til enighet i årets jordbruksforhandlinger.
Foto: Braastad, Audun / NTB scanpixPollestad: – En svak avtale
Senterpartiet kaller avtalen svak, og påpeker at statens utgangspunkt var et kutt i overføringene på 70 millioner kroner. Næringspolitisk talsmann Geir Pollestad etterlyser svar fra Venstre og KrF på som de «deler regjeringens lave ambisjonsnivå».
Han møter ikke støtte hos KrF, som gratulerer partene, og mener avtalen tilrettelegger for mangfoldig landbruk og en viktig satsing på korn og storfeproduksjon.
Utsetter løsdriftskrav
Som en del av avtalen ble det bestemt at løsdriftskravet utsettes med ti år. Stortinget har vedtatt at alle melkekyr skal gå fritt og ikke stå på bås. Utsettelsen var en viktig brikke for å få til en enighet, bekrefter leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes.
– For de 6.5000 bøndene det gjelder, er dette viktig. Det betyr at de slipper å legge ned fra 1.1 2024, men at de får mer tid på seg til å tilpasse seg nye krav, sier Bartnes.
Beslutningen møtes med sterk kritikk fra Dyrevernalliansen, som mener Bondelaget og Fremskrittspartiet bør skjemmes. De mener Bondelaget har unnlatt å prioritere midler til ombygging, og viser til at kravet har vært kjent siden 2003.
