Øglegraverne vasser i knokler

– Vi har funnet veldig mye knokler. Blant annet fant vi to lommer, såkalte beinlag, der store mengder knokler har blitt vasket sammen i en forhistorisk storm, sier paleontolog Jørn Hurum til NRK.

I sommer har han for niende gang ledet et team av forskere og frivillige som har brukt to uker av sommeren sin til å lete etter beinrestene fra prehistoriske øgler.

For første gang flyttet gravearbeidet seg fra Diabasodden, til Flowerdalen utenfor Longyearbyen.

• LES OGSÅ: – Denne har vi aldri sett før
  
• LES OGSÅ: Har gravd ut rekordmange øgleknokler

Var lei av Jura

– Vi begynte å bli litt lei av juraperioden, som er den tidsperioden vi har gravd ut knokler fra så langt. Etter åtte år tror vi at vi har funnet et bra gjennomsnitt av det som finnes av bein fra den perioden, sier Hurum.

Tidligere har forskerne gravd fram knoklene av øgler som levde i havet ved det som i dag er Svalbard for 140 millioner år siden. I år har de sett på knokler som er enda 100 millioner år eldre.

I Flowerdalen gjorde den finsk-svenske polfareren Otto Gustaf Nordenskiöld funn av øgleknokler for 150 år siden. Senere gjorde den svenske paleontologen Carl Wiman, og Hurum sier de var overrasket over at så mye knokler lå uberørt så nært Longyearbyen.

– Men forskere er jo flokkdyr, og trives best der andre har gått før. Vi gikk på nye felter, der ingen hadde lett etter knokler før, sier Hurum.

Haitenner og panserpadder

Forskerne brukte litt tid på å finne ut hvordan knoklene lå i fjellsiden.

– Da det ble gjort begynte vi virkelig å gjøre funn. Vi fant alle de fire lagene med knoklene som er blitt beskrevet. Her ligger det alt fra haitenner og fiskeøgler til deler av rare amfibier, sier Hurum.

Her pakker øglegraverne sammen leiren etter to uker:

Etter årets tokt tar forskerne med seg rundt 400 kilo med knokler, som lå helt oppe i dagen, og som sto i fare for å bli ødelagt av vær og vind. Til neste sommer vil de komme tilbake og grave fram flere av skjelettene de har registrert.

Så langt er det vanskelig for Hurum å konstatere at de har funnet noen helt nye dyr som aldri er beskrevet før, men han forteller at fler av funnene er spennende.

– Blant annet fant vi bein fra en panserpadde, som jeg har kalt en salamander fra helvetet. Det er en amfibie som levde i havet, men den kunne bli to meter lang, og hadde et hode som en kaimankrokodille. Dette var store rovdyr, sier Hurum.

Mysterium

Han har også gjort funn av knokler fra Ompholosaurusen. Et reptil som fremdeles er et mysterium.

– Det er en raring, fordi den er veldig lite kjent på verdensbasis, så vi gleder oss veldig til ås e på knoklene, sier Hurum.
Han er også overrasket over at fiskeøglene de fant var såpass avanserte.

– Dette betyr at disse øglene må være mye eldre enn vi trodde, og at vi må lenger tilbake i tiden for å finne forfedrene deres, sier Hurum.

Knoklene de nå skal fortsette å grave ut, stammer fra triasperioden. I bruddet mellom perm og triasperioden for 252 millioner år siden døde over 90 prosent av livet på jorda ut.

• LES OGSÅ: Drømmer fremdeles om å finne svaneøglens hode
  
• LES OGSÅ: Mener de kan ha funnet den største europeiske rovøglen noensinne

Fyller karrieren med knokler

Etter denne katastrofen valgte blant annet flere øgler å legge på svøm og bli sjøleiende. Det er nettopp livet til disse øglene i havet ved det som i dag er Svalbard, som knoklene gir forskerne et innblikk i.

De vil blant annet finne ut om øglene som ble beskrevet av Nordenskiöld og Wiman virkelig var nye øglearter.

Mens de i sommer stort sett fant løsrevne skjelettbiter, har forskerne de siste åtte årene funnet flere store skjeletter fra juratiden ved Diabasodden. Ennå gjenstår rundt fire år med liming av disse i laben.

– Jeg tenkte at jeg trengte et stort prosjekt til for å fylle karrieren min. Nå kan jeg bruke resten av yrkeslivet mitt på knoklene fra Flowerdalen, ler Hurum.

• LES OGSÅ: Dette er et dinosaureksperiment