Se, her går «Ingen Grenser»-Birgit!

Birgit Skarstein ble kjent for hele Norge da hun deltok i Lars Monsen-serien «Ingen Grenser» for et år siden. Skarstein ble lam fra livet og ned etter en sykehustabbe noen år tilbake, og har siden den gang vært avhengig av rullestol for å komme seg rundt.

For en knapp måned siden prøvde Skarstein for første gang robotselen Ekso Bionics, en maskin som hjelper henne å gå på egne bein. Det elektroniske skjelettet er laget på Berkley University, og videreutviklet av Ekso Bionics. Det er det første av sitt slag i Norge.

Lørdag kveld valgte den uredde ungjenta å benytte seg av roboten da hun sammen med håndballspiller Kristian Kjelling spaserte opp på podiet for å dele ut prisen for «årets lag».

Les: – Det er som om noen andre har kontroll over kroppen

Overrasket alle

– Det er veldig få som vet at jeg skulle gjøre dette. Ikke engang mamma visste om det, forteller Birgit til NRK.no.

Hun sier det føles merkelig å «gå» igjen.

– Det deiligste med å gå er å kunne se folk i øynene. Jeg er 1.80 høy, men i rullestolen er jeg bare 1.46. Det er utrolig fint å få tilbake høyden sin, forklarer hun.

– Tror du mange vil bli overrasket over å se deg gå?

– Ja, folk forventer nok ikke det. Dette er helt nytt, så det er nok mange som ikke har sett noe sånt før. Maskinen utfordrer synet vi har på kropp. Samtidig er det viktig å understreke at det er helt greit med rullestol, den er jo mye mer praktisk. Men det å tenke utenfor boksen gir mange nye muligheter, og det er spennende.

Spesiell kjole

Kjolen Skarstein har på seg under gallaen er ikke tilfeldig valgt. Den ble kjøpt inn i 2008, før ungjenta ble lam fra livet og ned.

– Jeg kjøpte den fordi den duvet så fint da jeg gikk. Jeg har så mange fine minner knyttet til denne kjolen, jeg pleide å danse i den, smiler hun.

Under Idrettsgallaen i kveld kunne Skarstein for første gang igjen la skjørtene svinge mens hun går.

• Les også: «Ingen grenser»-Birgit vil bli arbeidsminister

Uenig med Drillo

Fredag erklærte fotballandslagssjef Egil «Drillo» Olsen at han «hater Idrettsgallaen». Birgit Skarstein sier hun er helt uenig med Drillo.

– Jeg elsker Idrettsgallaen, sier hun, og utdyper:

– Jeg syns den er veldig viktig fordi Idrettsgallaen feirer de sunne forbildene. Den løfter mange av verdiene som vi setter høyt i Norge, slik som fellesskap og samhold. Og så hyller vi ikke bare enkeltmenneskene, men apparatet rundt hvert menneske.

– For meg representerer idrett fellesskap på tvers av kultur, etnisitet og fysisk funksjonalitet. Den virker samlende. Vi hyller prestasjonene uten fordommene som vi ellers omgir oss med. Her strippes det ned til prestasjon, og vi feirer viljen og mennesket. Når Petter Nordthug gjør et glitrende skiløp, når Sarah Louise Rung svømmer seg inn til gull eller når Bartosz Piasecki kommer til finalen i fekting, så føler vi oss som ett med dem, uansett om Rung er handikappet eller Piasecki har en annen bakgrunn enn oss.

– Nettopp dette er det vakre med idretten. I «Ingen Grenser» var vi alle ulike, men vi klarte å nå målet vårt fordi vi spilte på disse ulikhetene og brukte dem til å gjøre oss felles gode.

Skarstein sier hun er ekstra stolt over å få lov til å dele ut prisen for «årets lag».

– Det handler ikke om ett og ett menneske, men å jobbe for noe som er større enn seg selv. Alle har man sine styrker, og alle er vi forskjellige, og det må vi utnytte. Jeg tror det norske samfunnet har noe å lære av idretten, avslutter Birgit Skarstein.

Se video fra da Birgit prøvde det elektroniske skjelettet for første gang: