Følg kampen fra 13.00: Tottenham - Manchester United

Da André Villas-Boas ankom Chelsea i sommeren 2011, ble han sett på som Europas kanskje største trenertalent.

Portugiserens vanvittige suksess med Porto i hjemlig serie hadde fått Roman Abramovitsj til å bla opp 15 millioner euro. Treneren var kun 33 år. Pressen var ikke i tvil: den «nye Mourinho» hadde kommet.

To og et halvt år senere rapporterer engelske aviser at Villas-Boas kan få sparken i Tottenham. Hjemmetap mot West Ham og Newcastle samt smellen mot Manchester City har sådd tvil om treneren blant klubbens styremedlemmer.

Og neste motstander er Manchester United.

Med Chelsea-fadesen friskt i minnet, samt Tottenhams dalende formkurve, er det fristende å stille spørsmål ved trenerens ferdigheter. Porto-mannskapet var alltid suverent, og hadde muligens vunnet serien uansett. Er Villas-Boas faktisk så dyktig som først antatt?

Taktisk kompetanse

Svaret er komplisert. De enorme forventingene før årets sesong har ikke blitt innfridd, men det finnes grunnlag til å forsvare trenerens prestasjoner.

Kritiske røster mener sommerens dyre innkjøp burde resultere i bedre fotball og flere poeng. Selv om Gareth Bale dro til Madrid har nyervervelsene gjort stallen sterk nok til en topp-fire plassering – spesielt spillere som Roberto Soldado, Christian Eriksen, Paulinho og Erik Lamela.

Spurs ligger for øyeblikket på niende plass med to strake tap.

Slike prosjekter tar imidlertid tid. De syv signeringene kom alle fra utlandet, og samtlige skal tilpasse seg engelsk kultur, hektiske London, Premier League og nye lagkamerater.

Det er bemerkelsesverdig at Spurs er sterkest i lagdelen hvor spillerne er uendret fra i fjor. Før City-tapet forrige helg hadde laget sluppet inn seks mål på 11 kamper. Fremover – hvor spillerne er nye – har det blitt ni mål på 12 kamper – inkludert tre straffer.

Det kan umulig være tilfeldig.

Finspill krever tålmodighet. Og selv om statistikken er overraskende for en prinsipielt offensiv trenertype som Villas-Boas, finnes det flere tall. Spurs har hatt et gjennomsnittlig ballinnehav på 58.8 prosent per kamp i Premier League så langt. De har også hatt flest skudd per kamp.

Det finnes en plan, og måten Villas-Boas bygget et effektivt og kalkulerende spillesystem i Porto – som returnerte 27 seiere og tre uavgjorte på 30 seriekamper – tyder på at portugiseren er taktisk dyktig nok til å forsvare jobben.

Eksemplarisk leder?

Problemene kommer når fokuset rettes mot spillerbehandling, evnen til å motivere og generelle lederegenskaper.

Mange viste sympati da Villas-Boas slet med å etablere autoritet i Chelsea, men personellet i Tottenham skaper færre unnskyldninger å gjemme seg bak. Enkelte spillere skal visstnok ha begynt å betvile den tidligere speideren, og utspillet etter City-kampen om at han og laget burde «skamme seg» falt i spesielt dårlig smak.

Etter hjemmekampen mot Hull i slutten av oktober kritiserte han også fansen for å være for stille. Enkelte mener Villas-Boas selv burde ta større ansvar for resultatene. De har rett.

I tillegg fortsetter han å la seg irritere av småting. I Chelsea ble energi kastet bort på ubetydelige provokasjoner. Etter City-smellen hevdet Villas-Boas at han var «immun» mot kritikk, for så i neste kamp å fjerne en Tromsø-supporter som gav ham nettopp det.

Effektive ledere ignorerer slikt. Å vise irritasjon fremstår som et tegn på usikkerhet og mangel på rutine. Det demonstrerer på ingen måte en personlighet som en spillergruppe føler kan lede dem gjennom tøffe tider.

Villas-Boas har faktisk til gode å gjøre nettopp dette. I Porto gikk alt på skinner, mens den negative trenden i Chelsea aldri ble snudd. Store trenere slår tilbake i motgang. Det er denne egenskapen som vil avgjøre om trenerens fremtid ligger på White Hart Lane.

Spørsmål til styrerommet

Om ting går skeis, er det ikke bare Villas-Boas som ser dårlig ut. Skikkelsene oppe i Tottenham-hierarkiet har også mye å tape.

Den tekniske direktøren Franco Baldini, som kom fra Roma i sommer, har tross alt hentet spillerne som har underprestert. En profil som Soldado har fått enormt med tid og tillit. Er det kun trenerens feil at han ikke slår til?

Det ligger også press på styreformannen Daniel Levy. Det nåværende prosjektet minner om da spanieren Juande Ramos ble ansatt i oktober 2007. Over den neste sommeren kom lovende utenlandske spillere som Heurelho Gomes, Luka Modrić, Roman Pavlyuchenko. Målet var å etablere seg i mesterligaen.

Men sesongen kollapset. Ramos forlot klubben etter et år, og ble erstattet av Harry Redknapp.

Ansettelsen av Villas-Boas samt en rekke lignende innkjøp har virket som et nytt forsøk på å skape et raffinert topplag på linje med Arsenal og Manchester United.

Om også dette prosjektet går i vasken, hva blir Levys neste trekk? Og hvor mye ansvar bør han selv ta?

Kritisk periode

Styreformannen vil håpe at slike spørsmål aldri vil trenge å bli besvart. Både han og Villas-Boas har mye å tape om trenden ikke snus.

Men gevinsten kan også bli stor om prosjektet reddes. Nyinnkjøpene er individuelt sett glitrende, og med Villas-Boas’ faglige kompetanse har laget et enormt potensiale om ting virkelig begynner å klaffe.

Faren er om stallen for alvor snur ryggen til treneren, og om dette skjer må styret finne en ny mann. Portugiseren må derfor nå vise seg som en effektiv og sterk leder – en mann som kan styre Tottenham gjennom stormen.

De sportslige målene er fortsatt innen rekkevidde. Laget ligger kun et poeng bak Manchester United og to bak Manchester City, som okkuperer fjerdeplassen. En seier mot den regjerende seriemesteren kan bli et vendepunkt, spesielt ettersom de neste kampene er mot Fulham og Sunderland.

Alt kommer an på Villas-Boas, og måten han håndterer presset på. Dette prosjektet fortjener tid, men om det ikke får det, vil han kun ha seg selv å takke.