– Fysikken til Gunnarsson var dårlig, og han var over 30 år, sa administrerende direktør Nicolas Holveck da han ble avhørt i den såkalte overgangssaken via videolink på mandag.

Dermed gikk Nancy-lederen rett imot et av politiets hovedargumenter mot de tiltalte i overgangssaken.

Politiet mener Stabæk holdt overgangssummen kunstig lav for å svindle Nancy. Nancy-lederen skjønner ikke hvordan det kan stemme at Gunnarsson var verdt mer enn overgangssummen på én million.

– Vi syntes én million var en meget god pris for Stabæk, for det var klart dyrere enn vi hadde solgt ham tilbake til Stabæk, sa Holveck.

Franskmennene solgte Gunnarsson til Stabæk for litt over 600.000 kroner i 2009. Politiet forsøker altså å vise at én million kroner var en urealistisk lav sum for Gunnarsson to år senere.

– Slet med å selge ham

Klubblederen kaller Gunnarssons opphold i Frankrike for mislykket.

Han mener verdien på islendingen var så lav allerede i 2009 at ingen klubber var interesserte bortsett fra Stabæk. Nancy slet med å selge ham, ifølge klubblederen.

Nancy-lederen hevder altså at Gunnarsson var verdt «nærmest ingenting» på markedet i 2009, to år før den omstridte overgangen mellom Stabæk og Vålerenga.

Inngikk videresalgsavtale «av rent prinsipp»

Holveck hadde ingen forventninger om at Stabæk skulle greie å selge Gunnarsson videre. Nancy inngikk en avtale om å få halvparten av en eventuell videresalgssum av rent prinsipp, ifølge Holveck.

– Ærlig talt trodde vi ikke spilleren skulle selges én gang til, sa Nancy-lederen kontant.

– Vi solgte ham for en latterlig sum, jeg tror det var 75.000 euro. Men i alle tilfeller hvor vi gir bort eller selger en spiller billig, gjør vi en avtale for å få videresalgsrettigheter. Vi gjorde det av rent prinsipp, sier Holveck.

– Hadde dere forventet å få noe som helst ut av denne videresalgsavtalen?

– Nei, nei. Vi forventet ingenting, sier franskmannen.

Også Truls Haakonsen har snakket ned verdien på Gunnarsson i rettssaken.

Kan verdien ha gått opp i Norge?

Etter overgangen fra Nancy til Stabæk, gjorde Gunnarsson det godt i eliteserien. Politiet presset Nancy-lederen på om verdien på islendingen kunne ha gått opp mellom 2008 og 2011, da han ble solgt videre til Vålerenga.

– Gunnarsson scoret 10 mål på 24 kamper i sin første sesong i Norge, og scoret i annenhver kamp sesongen etter. Kan det ha hatt noen innvirkning på verdien hans? spurte aktor Morten Stene i politiet.

– Nei. Det er ikke vesentlig informasjon, for spilleren var over 30 år. Spillere over 30 år selges billigere, svarte Holveck kontant.

Gunnarsson var 31 år gammel da han ble solgt fra Stabæk til Vålerenga.

VIF-Viljugrein: – Totalramme på ni millioner

Bjørn Viljugrein, som var leder i styreutvalget i Vålerenga da overgangen fant sted, forklarte seg etter Nancy-lederen. Han sa at Vålerenga mente Gunnarsson kunne bidra med å skape sjanser og mål, men at de ikke mente han var verdt mer enn én million i overgangssum, på grunn av både alderen og lønnskostnadene til islendingen.

– En sum på halvannen eller to millioner hadde vært oppe i media tidligere. Men Truls Haakonsen og Martin Andresen argumenterte godt for prisbildet. Totalrammen ble på ni millioner på grunn av lønnskostnader på to-tre millioner i året over to og et halvt år, sa Viljugrein.

Vålerenga diskuterte spilleren i et hastemøte rett før overgangen.

– Vi diskuterte dessuten alderen hans. Han var 31, og ville være 34 når kontrakten gikk ut. Han hadde hatt et mislykket opphold i utlandet, så han ville ikke være veldig lett å få solgt videre, forklarte Viljugrein.

Hevder Stengel var verdt for mye for VIF

Samtidig som Gunnarsson-overgangen kjøpte Vålerenga en opsjon på talentet Herman Stengel for fire millioner.

Politiet forsøker å bevise at overgangssummen for Stengel-opsjonen er en fordekt overgangssum for Gunnarsson. På den måten kunne Stabæk svindle Nancy for deler av videresalgssummen, ifølge politiet.

I så fall må altså prisen for opsjonen på 15-åringen Stengel ha vært kunstig høy. Viljugrein mener derimot at Stengel var en spiller med høy verdi.

– Han var den spilleren på det alderstrinnet som hadde utmerket seg veldig, og både Martin og Truls hadde sett ham og fått veldig gode skussmål både som spiller og person fra landslagsledelse og så videre, sa VIF-toppen.

– Hvorfor endte det med en opsjon, ikke et salg? spurte politiadvokaten.

– Stabæk hadde krevd altfor mye, vi var ikke i nærheten av å kunne betale det. Man tenker jo sitt om verdien på spilleren når de krever såpass mye, svarte Viljugrein.

Les mer om hvordan opsjonen skal ha fungert og de avgjørende spørsmålene i saken her.