Tårevåt Tiril (23): – Når jeg har kommet hit, er det mulig for alle

– Plutselig møtte jeg veggen og så satt jeg i sofaen og grein, sier 23-åringen når NRK.no ber henne fortelle om veien frem til mandagens OL-bronse.

Det er over en time siden hun gikk i mål, men det virker som 23-åringen fortsatt ikke har forstått at hun, Tiril Eckhoff fra Fossum Idrettsforening i Bærum, nettopp har gått inn til OL-bronse.

– Jeg hadde aldri trodd det skulle skje, sier hun med tårevåte øyne.

• Resultater fellesstart: Gull: Darja Domratsjeva | Sølv: Gabriela Soukalova | Bronse: Tiril Eckhoff

«Superwoman»

Da hun for tre år siden gikk fra å være junior til senior gapte hun over for mye uten å vite det.

Hun la en plan om å bli like god - om mulig bedre - enn de beste på landslaget samtidig som hun skulle studere ved NTNU i Trondheim for å bli sivilingeniør.

– Jeg trodde jeg var en «superwoman», men det var jeg ikke, sier hun ærlig.

Hun var den eneste landslagsløperen som studerte, men til slutt sa det stopp også for super-Tiril.

Det ble med ett bekmørkt. Kroppen fungerte ikke og det gikk dårlig på skolen.

Da hun krøp opp i sofaen på senhøsten 2011 var tanken om å en dag kunne ta OL-medalje veldig fjern.

– Jeg måtte ta én dag av gangen og finne de små hverdagslige tingene å glede meg over, sier hun fortsatt med tårer i øynene.

OL-gull

Kontrasten til det hun gjorde på Laura skistadion mandag kveld er enorm.

På sisterunden gikk hun fra tyske Evi Sachenbahcer-Stehle som er tidligere langrennsløper med to OL-gull på stafett. Det siste kom så sent som i 2010.

– Det er rått, sier Eckhoff som ikke var klar over tyskerens merittliste før NRK.no serverte henne den.

To prosent

23-åringen ler sin sedvanlige latter. Hun er stort sett å se med et smil om munnen og har en god porsjon selvironi. Også etter OL-bronsen.

– Det er vel bare to prosent av Norges befolkning som visste hvem jeg var før OL, sier hun og bryter ut i latter.

Da hun i mars 2012 reiste til russiske Kanthy-Mansjisjk for å gå verdenscup var det nok ikke en gang to prosent som kjente til henne, men for Tiril selv er det kanskje karrierens viktigste renn.

I flere måneder hadde hun jobbet sakte, men sikkert for å reise seg etter smellen på høsten. Fellesstarten søndag 18. mars skulle vise seg å bli et vendepunkt.

Med 19 av 20 mulige treff og en kropp som endelig responderte, kom også optimismen tilbake for Foussum-jenta.

– Jeg gråt da også, sier hun fra podiet på den internasjonale pressekonferansen i OL.

Satte studiene på vent

Før denne sesongen bestemte 23-åringen seg for å legge studiene på vent, og da kom også resultatene.

– Det høres ikke akkurat bra ut, men for å bli best i skiskyting må du ha et mentalt overskudd, sier hun og tenker på «friåret».

Før jul tok hun sin første pallplass i verdenscupen. 3.-plassen på jaktstarten i franske Annecy var et varsel om en ung skiskytter på fremmarsj.

• Les også: Eckhoff tok sin første pallplass

Lært av Berger

På veien har Eckhoff lært mye av Tora Berger, og hun mener lagvenninnen skal ha mye av æren for at hun nå står med en OL-medalje.

Dét går ikke Berger med på.

– Det er hennes ord, sier Berger og forklarer:

– Tiril har lært mye de siste årene. Under VM i fjor var hun kun reserve, men nå får hun gå samtlige distanser i OL og tar medalje. Det er stort.

– Mulig for alle

Om fellesstarten i Kanthy var et vendepunkt, er kanskje OL-medaljen hun mandag tok noen hundre mil lenger sør-øst i Russland, et virkelig internasjonalt gjennombrudd.

– Når jeg har klart å komme hit, tenker jeg at det er mulig for alle, sier 23-åringen.