De to forskerne ved Universitetet i Agder stevner staten og krever å få omgjort utvisningsvedtaket.
Den ene er en kinesisk stipendiat, som hadde vært ved universitetet i nesten tre år. Den andre er en fast ansatt professor som er EU-borger. Begge jobbet ved fakultet for teknologi.
Advokat Nils Anders Grønås representerer stipendiaten. Mandag sendte Grønås en stevning til Oslo tingrett, der han ber tingretten overprøve eller vurdere statens utvisningsvedtak.
– Jeg vil tro og håper at saken kan blir berammet i rettssystemet raskt, sier Grønås til NRK.
I januar ble to forskere utvist fra Norge. PST og Justisdepartementet mener de to utgjorde en fare for rikets sikkerhet.
Det var Justisdepartementet som signerte utvisningsvedtakene.
Ber retten vurdere fare
I stevningen til tingretten går det fram at Grønås mener saksgrunnlaget for utvisningsvedtaket er for tynt. Kristiansandsadvokatene sier de ikke får fullt innsyn i saksdokumentene, noe som gjør det vanskelig å vurdere innholdet i vedtaket.
– Det mener vi er i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), sier Grønås.
Professoren var veileder for stipendiaten på universitetet i Agder.
Norske myndigheter tror at den kinesiske stipendiaten inngår i et forskningsmiljø i Kina, og at de skal jobbe med å utvikle masseødeleggelsesvåpen til fordel for kinesiske militære myndigheter.
– De mener dette er en pågående aktivitet, og det stiller vi oss undrende til. Hverken jeg eller min klient vet hva dette er. Så vi har ingen innsynsrett i dokumentene, sier Grønås.
Den kinesiske stipendiaten jobbet med en doktorgrad i vindmølleteknologi. Men norske myndigheter frykter at de to utviste forskerne var i ferd med å utvikle et styringssystem for missiler.
Mangler rettssikkerhet
Advokat Arild Humlen representerer professoren som fortsatt er ansatt ved universitetet i Agder. Humlen jobbet med stevningen som sendes i løpet av måneden. Han og Grønås mener rettssikkerheten ikke blir ivaretatt når de ikke får fullt innsyn.
– Jeg mener at utvisningsvedtaket ikke er i samsvar med de minimumskrav av innsyn som menneskerettighetsdomstolen har satt. Innsynet må være tilstrekkelig slik at han kan forsvare seg mot påstandene, sier Humlen til NRK.
Begge forskerne nekter for å ha utviklet styringssystemer på missiler.
– Vi har forholdt oss til forskermiljøene i Norge og internasjonalt. De har vurdert disse sakene og de kan ikke se at de utgjør noen trussel mot Norge eller internasjonalt, sier Humlen.