– Det ble tomatene som var på tilbud til ti kroner. De var visst spanske, sier Rolf Torgersen.

Han står foran minst 15 ulike tomatsorter; norske og utenlandske, økologiske og med ekstra smak. Det er ikke så mye snakk om klimaregnskap akkurat nå, mener han, og derfor tenker nok de fleste av oss ikke så nøye gjennom hvor det vi spiser, kommer fra, hvordan det ble til og hvordan det kom til oss.

Oisann, innholdet som skulle vises her støttes ikke lenger. Vi beklager!

– Men vi spiser mye mer fisk enn kjøtt hjemme hos oss. Jeg vet at det går mye energi for å ale opp dyr, også i Norge, sier han, og kommer på noe han synes er minst like ille.

Ingvald Erga - Ingvald Erga. - Foto: Mari Rollag Evensen / NRK

Ingvald Erga.

Foto: Mari Rollag Evensen / NRK

– Tenk på torsken som fraktes med skip til Kina og Thailand, og så fraktes tilbake til Norge. .

Dette gjøres fordi det er langt billigere for matvareprodusentene å filetere og pakke fisken i Asia enn her hjemme.

– Men miljøregnskapet blir jo helt feil, sier Torgersen.

– Tror norsk mat er renest

Og Torgersen får medhold fra ekspertene. Grønn Hverdag er en av organisasjonene som jobber for at du og jeg skal kunne ta mer miljøvennlige valg – blant annet ved å spre forskning om hva som forurenser mest og minst.

– En ting er sikkert: Vi har ikke mulighet til å ha så mye transport av matvarer som vi har i dag, sier miljørådgiver Ingvald Erga.

For få av oss tenker på miljøet når vi velger hva vi skal spise, mener han.

– En forklaring kan være at mange av oss er bondesønner og -døtre, og derfor har et bilde av en matproduksjon som var mangfoldig og ganske økologisk. Men landbruket har endret seg radikalt bare de siste ti årene. Færre gårdsbruk, mer bruk av kunstgjødsel og mer fossilt brensel per produsert enhet, sier Erga.

Synes kjøtt er «verstingen»

Han har laget åtte tips til hvordan du kan spise mer miljøvennlig (se faktaboks lenger ned i artikkelen). Aller mest vil han at vi skal spise mer av det som krever minst å produsere.

– Spis mindre kjøtt, oppfordrer han – og støttes av oversikten som viser at en bil kan kjøre 126,5 kilometer for den mengden CO2-ekvivalenter som kreves for å produsere én kilo storfekjøtt.

Til sammenligning kan en bil bare kjøre 3,5 kilometer på en kilo hvete – 1,5 hvis hveten produseres økologisk.

Mener økologisk import er greit

Å være forbruker er blitt langt mer enn å gå i butikken og kjøpe det du trenger. Kommuner har blitt Fair Trade og merker som Max Havelaar skal forsikre oss om at menneskene som høster ananasen ikke blir truet med gevær mens de gjør jobben sin.

På 80-tallet var vi nok reddere enn i dag for at spraybokser med lumske gasser kom til å ødelegge verden. I stedet kom Al Gore med sin ubehagelige sannhet i 2006. Derfor skal maten vi kjøper helst ha reist kortest mulig.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Ingbjørg Mitchell - - Det hender jeg spiser økologisk. Da vet jeg at det ikke er sprøytemidler eller noe unaturlig i det, sier Ingbjørg Mitchell. - Foto: Mari Rollag Evensen / NRK

- Det hender jeg spiser økologisk. Da vet jeg at det ikke er sprøytemidler eller noe unaturlig i det, sier Ingbjørg Mitchell.

Foto: Mari Rollag Evensen / NRK

Norge bruker dessuten store ressurser på at vi skal mat med Ø-merket (se faktaboks). En av grunnene er at økologisk matproduksjon slipper ut mindre CO2 enn den vanlige.

Alle bønder får støtte til å drive jorda her til lands, men det går en pen ekstrapengesum til å opprettholde et økologisk landbruk.

Økologiske melkebønder fikk i fjor 5 kroner og 28 øre per liter; 75 øre mer enn for vanlig melk.

Ø-merket

Fra 2009 til 2010 økte likevel importen av økologiske varer utenfor importvernet (for eksempel økologisk barnemat) fra 105 til over 226 tonn. Hvert år importerer vi dessuten flere tusen tonn økologisk korn til dyrefór og menneskemat. Likevel er ikke organisasjonene som arbeider for å fremme økologisk mat, særlig bekymret.

– Norge har en underproduksjon av korn, også økologisk korn, sier Reidar Andestad, daglig leder i Oikos, fellesorganisasjonen for økologisk produksjon og forbruk.

Målet: 15 prosent. Nå: 4,7

– Mye kommer med skip fra land som Kasakhstan og Ukraina. Når ting fraktes med båt, slår det ikke voldsomt ut i klimaregnskapet, sier Andestad.

Klimagassutslipp fra jordbruk er et komplisert regnestykke. En skal blant annet ta hensyn til hvor store klimagassutslipp produksjon av kunstgjødsel og sprøytemidler gir, og hvor store mengder metangass husdyrene slipper ut. Og hva dyrene spiser – og hvordan dyrematen er produsert. Det er gjort få studier som tar hensyn til absolutt alle faktorer.

I den forskningen som er gjort, kommer økologisk jordbruk som regel bedre ut enn det konvensjonelle når det gjelder klimagassutslipp og energibruk, skriver Oikos i innledningen til en av sine egne rapporter om temaet.

Myndighetens mål er at 15 prosent av det norske jordbruksarealet skal brukes økologisk. De har langt igjen: I fjor utgjorde de økologiske arealene 4,7 prosent. Forestillinger om at en tjener mindre penger som økobonde kan være en av årsakene til at tallet ikke er høyere. Det tilbakevises av en av bøndene:

– Det var en modningsprosess

– Økologiske bønder tjener vel så mye som konvensjonelle, hvis de får det til, sier Geirmund Øglend, økobonde i Sandnes siden 2008.

Han har 45 sauer og 50 kyr (se video), og var konvensjonell gårdbruker i mange år før han gikk over.

– Jeg var interessert i dette i mange år. Det var en modningsprosess. Tillegget på melkepris var heller ikke tilgjengelig her i distriktet tidligere, svarer han på spørsmål om hvorfor han ikke gikk over før.

Video Slik blir melka økologisk - Foto: Nyhetsspiller /

VIDEO: Geirmund Øglend driver gården sin økologisk. Her kan du se hva det betyr. Foto/redigering: Erik Waage

Det som imidlertid kan slå voldsomt ut i klimaregnskapet, er transport med fly. Bama, som importerer og distribuerer frukt og grønnsaker, innrømmer at fly i enkelte tilfeller er det eneste transportmiddelet som duger, men understreker at det kun gjelder 1400 årlige tonn - eller 0,3 prosent - av det totale volumet.

– Frukt og grønt er ferskvarer. Bringebær fra Mexico for eksempel, sier informasjonssjef Hanne Linnert.

Vil klimamerke maten din

Sammen med Tine, Nortura, Coop og NorgesGruppen er Bama er imidlertid også med på å støtte et forskningsprosjekt hvor et av målene er å utvikle en metode for såkalt «livssyklusanalyse».

– Målet er å opplyse forbrukerne om miljøbelastningen det aktuelle produktet har, sier Linnert.

Blåbær og bringebær - Disse bærene kommer fra Spania og Belgia. Om vinteren er kan du få bringebær fra Mexico. - Foto: Mari Rollag Evensen / NRK

Disse bærene kommer fra Spania og Belgia. Om vinteren er kan du få bringebær fra Mexico.

Foto: Mari Rollag Evensen / NRK

Også Andestad og Oikos er tilhengere av klimamerker på maten.

– Vi jobber for at hvordan maten dyrkes og produseres, hvordan den pakkes og hvordan den transporteres skal bli synlig for forbrukeren, sier Andestad, som mener vi minst bør greie det samme som svenskene.

I Sverige kan forbrukere allerede se en slags klimamerking i butikken: Krav-merket har maksimumsgrenser for hvor mye klimagasser som kan slippes ut på fiskens vei til disken.

Også for grønt fra drivhus er det en øvre grense for utslippet. En del av de Krav-godkjente produktene er også tilgjengelige i Norge.

Klimamerking av kjøttproduksjon er foreløpig ikke satt i verk.

Ferdig i løpet av året

Vestlandsforskning slo i 2009 fast at det bør være mulig å sette merker på maten som forteller om den er klimavennlig produsert eller ikke. Samtidig er det svært utfordrende, hvis ikke umulig, å regne ut et nøyaktig CO2-utslipp for hver eneste matvare.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Økologisk melk - Geirmund Øglend har hentet økologisk melk rett fra tanken på gården. Økologiske melkebønder fikk i fjor 5 kroner og 28 øre per liter; 75 øre mer enn for vanlig melk. - Foto: Mari Rollag Evensen / NRK

Geirmund Øglend har hentet økologisk melk rett fra tanken på gården. Økologiske melkebønder fikk i fjor 5 kroner og 28 øre per liter; 75 øre mer enn for vanlig melk.

Foto: Mari Rollag Evensen / NRK

At du skal få vite hvilke bringebær eller poteter du bør velge dersom du vil la miljøhensyn før du spiser, er uansett nærmere enn noen gang. Østfoldforskning og Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås skal være ferdige med prosjektet innen utgangen av året.

Tilbake i butikken synes Rolf Torgersen det er vamskelig å velge hva som er det viktigste vi kan gjøre for å spare miljøet mest mulig.

– Det går tonnevis av trailerlass med laks ut av Norge, helt sikkert mer enn de tomatene som kommer inn. Laks går til og med til Japan med fly. Dette forurenser sikkert mer enn de tomatene fra Spania. Vi gir og tar, sier han.