Hopp til innhold

Oljebransjen kutter i forskning på miljø

Nedgangstidene i oljebransjen får også konsekvenser for forskningen, særlig innen miljø. Forskningsinstitutter må stoppe prosjekter fordi bransjen ikke lenger vil være med å sponse.

Statfjord C

Forskningen på CO2-fangst og -lagring rammes av nedgangstidene i oljebransjen. Bildet er fra Statfjord C-plattformen i Nordsjøen.

Foto: Øyvind Hagen/StatoilHydro

– Det har store konsekvenser. Så det er veldig alvorlig for forsknings-Norge, sier Kristin Flornes.

Kristin Flornes

Kristin Flornes hos IRIS må stanse forskningsprosjekter

Foto: IRIS

Hun er leder for energiforskningen ved forskningsinstituttet IRIS i Stavanger. De er helt avhengige av at oljebransjen sponser forskningen deres. En tredjedel av inntektene til IRIS kommer fra oljeselskapene – i fjor utgjorde dette 111 millioner kroner.

Mister flere titalls millioner

I tiden framover blir disse inntektene betydelig mindre. På IRIS er det allerede snakk om kutt på flere titalls millioner kroner.

– Ja det har vært prosjekter som har måttet stoppes, eller som vi må se oss om etter andre partnere til, så det kan hende at vi må stoppe dem, bekrefter Flornes.

Lars Sørum

Administrerende direktør Lars Sørum i Sintef Petroleum.

Foto: SINTEF

Også ved SINTEF i Trondheim merkes nedgangstidene. Ikke rart når en tredjedel av forskningsinstituttets omsetning på en milliard kroner kommer fra olje- og gass-sektoren.

– I det siste har vi merka det spesielt inn mot nye prosjekter som er i oppstartfasen, sier Lars Sørum, administrerende direktør i SINTEF Petroleum.

Miljøprosjekter rammes hardest

Både SINTEF og IRIS opplever at det er forskning som ikke gir kortsiktig gevinst, som lider mest.

Kristin Flornes ved IRIS forteller at kundene nå ønsker seg forskning som de kan implementere i løpet av 18 til 24 måneder.

– Dermed er det den langsiktige forskningen som kanskje kan gi veldig stor gevinst på lang sikt, som lider mest, sier hun.

Og det gjelder særlig innen miljø.

– Vedlikehold og forskning på miljø lider, og selvfølgelig alt som går på CO2-lagring. Der har vi veldig store problemer med å få støtte.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Internasjonalt forskningssenter i Stavanger, Iris

Forskningssenteret IRIS i Stavanger har allerede mista flere titalls millioner kroner i støtte til forskning på oljesektoren.

Foto: Eva Sleire / NRK

– Dårlig grunnlag for omstilling

Bellona-leder Frederic Hauge

Bellona-leder Frederic Hauge frykter konsekvensene.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

Dette får leder i Bellona, Frederic Hauge, til å reagere. Også han ser at det er en betydelig nedgang i midler til forskning på fornya energi og CO2-fangst og -lagring

– Dette vil på kort sikt få betydelige konsekvenser. Vi får nå et langt dårligere grunnlag for å drive den omstillingen vi skal til det rene og fornybare energisamfunnet. Og det gjør jo oljeselskapene på sikt mindre omstillingsdyktige, sier Hauge.

Har kutta 10 prosent

Statoil bekrefter at selskapet har kuttet i forskningsbudsjettene.

Statoil er Norges desidert største oljeselskap, og bruker også klart mest penger på forskning. De har i år kuttet 10 prosent av sitt forsknings- og utviklingsbudsjett. Det utgjør 300 millioner kroner.

– Det betyr en nedgang fra 3,2 milliarder til 2,9 milliarder kroner, men forskningsbudsjettet for 2014 er likevel det nest største noensinne, sier forskningsdirektør, Lars Høier i Statoil, som ikke vil si hvilke forskningsområder oljeselskapet kutter i.

Han sier at Statoil har hatt en vekst over mange år, slik at det som nå skjer er en justering ut fra selskapets prioriteringer. Og at selskapet er opptatt av å tenke langsiktig.

– Vi er opptatt av et langsiktig samarbeid med både akademia, leverandørindustrien og forskningsinstituttene, sier Lars Høier.

Flere nyheter fra Rogaland