Rogaland revisjon: – Stavanger kommune bør bli bedre på konflikthåndtering

Stavanger kommunes Friområdeprosjekt har blitt kritisert fra mange hold. Flere grunneiere har følt seg urettferdig behandlet da de ble tvunget til å gi fra seg jorda si til kommunen. Kommunen har blitt anklaget for maktmisbruk, røveri og forskjellsbehandling i forbindelse med ekspropriasjon.

• LES OGSÅ: – Vi skal finne ut om en har skilt mellom Jørgen Hattemaker og de andre | Stavangers turstier kan ende i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg | Slakter kommunens behandlig av grunneiere | Mener friområdeprosjektet er et politisk spill |
  Kraftig reaksjon på granskningsrapport

I fjor sommer tok ordfører Christine Sagen-Helgø initiativ til at Rogaland revisjon skulle granske prosessen. I dag ble rapporten offentliggjort

Revisjonsselskapet har konkludert med at prosessen har vært formelt og juridisk korrekt, men at de berørte grunneierne har opplevd kontakten med kommunen som ubehagelig og konfliktfylt.

• ALT OM: Ekspropriasjon i Stavanger kommune

Konfliktfylt kommunikasjon

Stavanger kommune har, ifølge rapporten, ivaretatt formelle krav og forpliktelser i lover og regler til medvirkning og kommunikasjon. Men i intervju med rapportskriverne gir grunneierne uttrykk for at de ikke er fornøyde med kommunikasjonen med kommunen.

De forteller at de har opplevd å bli overkjørt av et profesjonelt byråkrati, og at de har blitt møtt med holdninger som uttrykker arroganse, nedlatenhet og mangel på fleksibilitet. Dette har bidratt til å gjøre konflikten større, ifølge rapporten.

Et uttrykk for konfliktnivået er også at en av grunneierne har anmeldt ansatte i Stavanger kommune for grov uforstand i tjenesten. Politiet og statsadvokaten har henlagt saken fordi «anmeldte forhold ikke er straffbart». Rådmannen har tatt henleggelsen og politiets behandling til etterretning.

Sammendraget fra Rogaland revisjon:

• I Stavanger kommune har det vært bred politisk enighet om mål og virkemidler i både overordnede kommuneplaner og detaljerte reguleringsplaner. Dette gjelder også i Friområdeprosjektet. De politiske føringene i dette prosjektet innebærer etablering av en grønnstruktur med kommunen som eier, ved bruk av reguleringsplaner, og ekspropriasjon om nødvendig, og et prisnivå ved erverv basert på nasjonale rettslige prinsipper for fastsettelse av ekspropriasjonserstatninger.

• Friområdeprosjektet har langt på veg nådd sine mål, det er ervervet 2100 dekar til friområde og etablert 16 500 meter turvei. Nesten hele Stavanger kommunes befolkning har nå tilgang til et turveinett innenfor 500 meter fra sin bolig. Det er gjennom hele perioden brukt 265 mill. kr til dette prosjektet. Det stilles spørsmål ved om Stavanger kommune i tilstrekkelig grad har lyktes med å synliggjøre eller markedsføre de samfunnsmessige gevinstene ved Friområdeprosjektet for byens innbyggere.

• Stavanger kommune har, så langt vi kan se, gjennomført de aktuelle prosessene på en formell og juridisk korrekt måte. Kommunen har i det alt vesentlige fått støtte for sin saksbehandling og sine vurderinger hos fylkesmannen og i domstolene.

• Mange av de berørte grunneierne har opplevd kontakten med Stavanger kommune som ubehagelig og konfliktfylt. Dette henger sammen med den interessekonflikten som ligger i regulering og erverv, en oppfatning av erstatningsnivået som helt urimelig, og en kontakt og kommunikasjon med kommunen som ikke har blitt opplevd som tillitvekkende og konfliktdempende, men tvert imot ført til at konflikten blir eskalerende.

Rogaland Revisjon anbefaler kommunen følgende:

• Hvordan budskapet om samfunnsmessige gevinster kan styrkes.
• Bedre begrunnelser for at tiltak er mer til gang enn til skade.
• Grunnlaget for en politisk gjennomgang av de rettslige prinsippene som for erstatingsbeløp i ekspropriasjonssaker.
• Utvikle retningslinjer for kontakt og kommunikasjon med grunneiere i saker som innebærer grunnerverv, for slik å oppnå en smidigere konflikthåndtering i vanskelige saker.