– Jeg er blitt karakterisert som et fasadebarn, og det er jo fordi at familien måtte for all del være perfekt, sier Alf Berg Henriksen.
Som spedbarn ble han gitt vekk til et barnløst ektepar i Stavanger. Hans biologiske foreldre på Østlandet gav avkall på ham. Alt ble holdt skjult, men han fant ut om sin historie da barndommen var på hell.
– Jeg har følt selv at det har vært lite sand i maskineriet ved at jeg aldri passa helt inn.
Fikk ikke kontakt med barnet
Av norske barn født på midten av 1900-tallet ble rundt 50.000 bortadoptert. Mange av historiene bak handler om graviditeter utenfor ekteskapet og dårlige økonomiske kår.
Barna ble adoptert bort umiddelbart etter fødselen, og mødrene fikk normalt ingen kontakt med barnet.
Ifølge forfatteren av boka «Mødre uten barn», Bjørn Steinar Meyer, har barna visst lite om hvorfor de endte som adopterte og hvordan dette skjedde.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Gis-bortannonser i avisa
Alf Henriksen har truffet flere som kjenner på følelsen av å ikke passe inn. Og de søker sammen i foreningen for norske adopterte.
– Jeg føler jo liksom at jeg kommer hjem. Og spesielt når du får barn selv begriper du ikke hvordan de kan gi fra seg ungen sin, sier Malene Engelien, et av foreningens medlemmer
Det var enkelt å adoptere et barn i etterkrigstiden. Ofte stod det gis-bortannonser i avisa, og jordmødrene hjalp også til med å finne nye foreldre til barn som ikke var ønska.
– Det står jo ingenting om dette i historiebøkene, ergo har det ikke skjedd. Men det har jo skjedd og det berører veldig mange mennesker, sier Marilyn Førsund, leder for Foreningen for adopterte i Norge.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Ny adopsjonslov
Nå ønsker foreningen fakta på bordet. De voksne adopterte vil bli forska på – for å sikre framtidige adopsjonsprosesser.
– Det finnes neppe en familie i Norge som ikke på en eller annen måte er berørt av adopsjon, sier Førsund.
For tiden arbeides det med en helt ny adopsjonslov (les forslaget til ny lov her). Denne kan åpne opp for at det igjen blir lettere å adoptere norske barn.
– I utgangspunktet mener jeg det er best for et barn å bo hos sine biologiske foreldre, men så er det mange omstendigheter som gjør at det ikke går, sier Alf Berg Henriksen.