Dette bør du vite om svenskene

Svenskevitser, Söta bror, krangel om Petter Nordtug og nå sist historien om svenske Jonathan som flyttet til Norge og gikk seg bort i fjellet dagen etter han kom til landet.

– Har ikke noe i mot svensker

Nå har svenskene havnet i bokform i boka «Tull - en rolig bok om Sverige».

Ivar Kvistum og Askild Hagen analyserer svenskene, som vi her i Norge elsker å hate, og forfatterne bak boka baserer seg på det nye fagfeltet sveologi. Et forskningsfelt de har funnet opp helt selv.

De lar svenskene få en skikkelig gjennomgang, og ikke minst lærer du noen knep for hvordan du kan lage din egen svenskevits.

– Vi later som vi er ekte forskere, men vi synes at når vi lever så tett på hverandre som nordmenn og svensker gjør, var på høy tid å ta for seg broderfolket. Vi synes det er et gapende stor sort hull i mye av snakket om Sverige, sier Askild Hagen til NRK.

• LES: Advarer unge svensker om useriøse jobber i Norge

Han mener vi forbinder ofte Sverige med billig handel.

– Sverige er så mye mer enn grensehandel med billig snus, flesk og alkohol. De er så mye mer enn svenskene som jobber her i Norge. Nå har vi reflektert over svenskene og sett nærmere på dem vi bor så tett på og tatt med lite av de svenskene vi ser i forbindelse med grensehandel, forklarer han.

– Hvordan har dere forsket på dem?

– Vårt forskningsfelt baserer seg på fordommer og internettsøk, og veldig lite reising, sier han lattermildt.

– Har dere noe i mot dem?

– Nei, vi synes dette bare var veldig moro og ville ta dette et steg videre, vi har ikke noe i mot svensker. Dette er en helt objektiv bok.

– De hyggeligste bor ved grensa

Hagen mener bestemt at de hyggeligste svenskene bor i grenseområdene.

– Østfoldinger lever jo tettest på de hyggeligste svenskene, for de er jo så heldige å se inn til det forjettede land Norge. I tillegg så har svenskene i de områdene stor glede av handel. De lever jo strengt tatt av Østfold som fylke. Uten Østfold hadde mye av svenskehandelen vært uten liv, mener han.

– Så langt har de møtt lite motstand for boka, men han forteller at de hold lav profil da de var i Göteborg med familien, sier han og ler.

I boka ser de for eksempel på forskjellig typer svensker.

Visste du at det finnes ulike type svensker? Som utkantsvensken, som bor i grisgrendte strøk og i Sverige er alt utenom Stockholm, Göteborg, Malmö og et par andre steder, ifølge forfatterne. De er ofte menn, går i rutete flanellskjorte, som ikke vaskes så ofte.

• LES: LO: Svensker presser ut norsk ungdom

Så har vi en vi møter på i syden, den klagende svensken. Du møter dem ofte i resepsjonen på et familieresort med flere skandinavier. Igjen ofte en mann som får en tilfredsstillelse av å påberope urettferdig og dårlig behandling. Han oppsøker ofte situasjoner hvor han finner noe å klage på.

Det finnes også gjerrige svensker som på svensk heter «snål,» og dem er det mange av, ifølge forfatterne. Du kjenner han igjen på det sure, himmelfalne ansiktsuttrykket han setter opp hver gang han må betale for noe han mener burde vært gratis. Han blokkerer ofte billettluker fordi han krangler på prisen.

– Nylonblondt hår og kritthvite tenner

En vi kanskje kjenner godt til er partysvensken. Dem finner du nemlig overalt. I Sarpsborg til Sunny Beach. Figuren er sorgløs, står for en støyende opptur drevet av store mengder alkohol.

Så har du hockey-svensken som liker hockey i tillegg til snus, slåssing og alkohol. En som minner om han, er raggarsvensken. Han liker ikke å se kropper som beveger seg, men derimot store, gamle biler. De holder til i mindre tettsteder og bygder, men tilbringer det meste av tiden i bilen sin.

En vi igjen kjenner godt er reiseledersvensken, med selvlysende tenner, uvirkelig solbrun og nylonblondt hår. De jobber på og smiler like bredt selv om turistene klager, kaster opp eller har andre irriterende fakter. Reiseledersvensken lar seg ikke påvirke.

Også når det kommer til mat har svenskene sine særegenheter. De viktigste maten på bordet er nemlig falukorv, gräddost, Janssons frestelse og Wasa knekkebrød. I tillegg elsker de kjøttboller, surstömming, kräftor og kanlebullar.

Svenskene har også opplevd nasjonale traumer som at Norge vant Melodi Grand Prix i 1985.